En redningsaksjon for ekteskapet

Egoisme er som kjent ikke blant ingrediensene som Bibelen setter opp for ekteskapet.

Egoisme er ikke blant ingrediensene i en vellykket bryllupskake. Men det er nettopp det mange i dag tar med seg inn i ekteskapet. Og det har fått institusjonene til å knake i sammenføyningene.

Professor Mark Regnerus ved University of Texas har undersøkt status for ekteskapet i utvalgte nasjoner over hele verden. Funnene skal presenteres i bokform i september, men i siste nummer av Christianity Today oppsummerer han dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Kort fortalt er ekteskapstallene på vei nedover, selv om skilsmissestatistikken har bremset litt. Fortsetter det slik, spår professoren at det snart kun vil være de mest religiøse som gifter seg.

Det er ikke nødvendigvis dårlig nytt for ekteskapet som institusjon, den kan da bli mer rendyrket i sin religiøse form, men det er sannsynligvis veldig dårlig nytt for samfunnet.

Med noen enslige unntak er vår moderne sivilisasjon fundamentert på solide og ubrytelige ekteskap, der en mann og en kvinne gikk i pakt om å tjene hverandre, sine barn og samfunnet i trofasthet.

Regnerus peker på forskjellen mellom å se ekteskapet som et fundament for livet, og å se på det som en slags kroning av et vellykket liv. I det siste tilfellet er ekteskapet noe man vurderer etter utdannelse, etter at jobbkarrieren er godt etablert og etter at man har vært gjennom flere forhold.

Den andre siden av denne mynten er at mange ikke har råd til denne «kroningsseremonien» og blir sittende utenfor ekteskapet av økonomiske grunner.

Skal ekteskapet derimot være et fundament, så er det ofte en fordel at det kommer tidlig, slik at resten av livet kan bygges på det. Det må være skapt for å vare, siden resten av livet skal hvile på tryggheten i at denne pakten varer hele livet.

Ektepar som ser på skilsmisse som en mulighet har en tendens til å være mindre fornøyd med ektemaken, ifølge Regnerus.

Når ekteskapet kommer tidlig kan det som regel ikke avhenge av økonomisk eller sosial suksess. Mange ektepar må gifte seg billig, bo billig og arbeide hardt for å legge dette fundamentet. Men så blir det ofte desto mer solid.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Selvsagt er det mange nyanser her. Det er ikke noe galt ved å gifte seg seint, tvert imot har det gått galt for flere som har giftet seg tidlig. Regnerus’ poeng er at dersom det blir normen å gifte seg seint, så er resultatet at flere ikke gifter seg.

Det er dessuten et viktig moment at stadig flere, særlig kvinner i kristne sammenhenger, ikke finner en partner selv om de ønsker det. I tillegg må det bemerkes at mange lever gode liv som enslige.

Men det prinsipielle spørsmålet som kirken nå må brytes med, er hva den skal si om ekteskapet. Er det «familie først», eller «meg selv først»?

Skal vi våge å ofre, selv tidlig i livet, eller skal vi realisere oss selv i 30 år og så gå med på å gi litt til andre? Eller, for å si det med en 27-åring fra Regnerus’ forskningsintervjuer: «Du har 20-årene til å fokusere på deg selv, og så forsøker du å hjelpe andre.»

Problemet med en «meg selv først»-mentalitet er selvsagt at man sjeldent blir ferdig med seg selv. Det er alltid mer som trengs.

Egoisme er som kjent ikke blant ingrediensene som Bibelen setter opp for ekteskapet. I stedet handler det om å gi seg selv for den andre, slik Kristus gav seg selv for oss.