«29. juli er det 990 år siden
...
«29. juli er det 990 år siden Olav Haraldson falt i slaget på Stiklestad», skriver Dagen. Bildet viser Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
leder
De kristne jubileenes tiår
Del
På denne olsokdagen og i årene fram mot tusenårsjubileet gjør vi vel i å lære mer om kristningen og dens betydning.

Onsdag er det olsok. Og denne 29. juli er det 990 år siden Olav Haraldson falt i slaget på Stiklestad. Stortinget har gitt tusenårsjubileet om ti år status som nasjonalt jubileum. En viktig årsak er at det etter dette slaget ikke lenger ble stilt spørsmål ved Norge som en enhetlig nasjon.

I årene fram mot 2030 er det også tusenårsjubileer for en rekke andre hendelser som var viktige i kristningen av Norge. I 2021 er det tusenårsmarkering for møtet mellom Olav Haraldsson og Gudbrand Dale og kristningen av Gudbrandsdalen.

I 2022 markeres tusen år siden opprettelsen av Eidsivating. I 2024 er det 1000-årsjubileum for innføring av kristenretten på Moster og 750-årsjubileum for landsloven.

Den kristne tankesmien Skaperkraft har forbilledlig grepet fatt i anledningen dette gir til å belyse både nasjonens og kristendommens betydning. Både nasjon og kristendom er blitt omstridte begreper, ikke minst når de kombineres.

Politiske ledere og grupperinger i land som Polen, Ungarn, Brasil og USA blir anklaget for å fremme en usunn nasjonalkonservatisme.

Kritikere mener religiøse symboler og retorikk blir misbrukt til å styrke autoritære tendenser og sjåvinisme, samt undergrave demokratiske prosesser og nøre opp under motsetninger i samfunnet.

For mange moderne nordmenn fremstår kristningen som en brutal eller triviell affære - eller kanskje begge deler. Én type primitiv overtro ble erstattet av en annen. Vi gikk fra mørk vikingtid til en minst like mørk middelalder.

En slik historieoppfatning har nok mer rot i myter enn i faktiske forhold. «Kristningen startet en prosess der vi begynte vi å bevege oss bort fra det norrøne ættesamfunnet, fra en kollektiv æreskultur til individuelt ansvar.

Vi fikk en skriftkultur takket være kirkens vekt på tekster, også fra antikken», skrev Skaperkrafts rådgiver Bjørn Are Davidsen i en kronikk i fjor.

Den velinformerte og velformulerte Davidsen minner om at kirkens fokus på studier og kunnskap bidro på avgjørende måter til at universitetene ble etablert fra 1100-tallet.

«Nordmenn studerte teologi og juss. Europeisk statstenkning ble et ideal. Munkeordener spredde teknologi og lærdom», skriver Davidsen. Han understreker at alle historiske faser har mørke og lyse sider. Vi skal ikke benekte handlinger og holdninger i fortiden som ingen i ettertid vil ønske tilbake.

«Du sende ditt ord til Noregs fjell, og ljos over landet strøymde», heter det i fedrelandssalmen av Elias Blix. Kristne bør ikke besvare unyanserte anklager om mørk middelalder med en like unyansert glanshistorie om at alt ble bra etter at kristendommen kom til landet.

Men det er viktig å være klar over alle de gode og verdifulle impulser som på mange måter har gjort landet vårt godt å leve i. Ikke minst gjelder det synet for menneskeverd og barmhjertighet.

På denne olsokdagen og i årene fram mot tusenårsjubileet gjør vi vel i å lære mer om kristningen og dens betydning. Det er avgjørende for å forstå vår egen fortid og samtid - og bygge for framtiden.

leder,lederartikkel,olsok,stiklestad,jubileum,kristendommen,historie