Sudan ved et veiskille
I en tid der respekten for demokrati og menneskerettigheter er under press i mange land, finnes overraskende lyspunkter. Sudan er et slikt lyspunkt.
Denne sommeren har vi blant annet sett Kina feste grepet om Hongkong gjennom en ny sikkerhetslov som trådte i kraft 1. juli. Vi har sett populistiske ledere i Sør-Amerika føre befolkningen ut i elendighet ved å bagatellisere korona-trusselen.
Vi har sett Russlands president Putin signere en grunnlovsendring som gjør at han kan regjere helt til 2036. Og vi har sett Tyrkia krenke grensene til Syria og Irak og fri til islamistiske krefter ved å omdefinere den 1500 år gamle katedralen Hagia Sofia til moské.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men i den massive strømmen av bekymringsfulle nyheter har det også kommet meldinger som overrasker positivt. Som at Sudan nå styrker trosfriheten. Endringen kom da landets overgangsregjering nylig innførte en lov om grunnleggende rettigheter og friheter.
Tidligere kunne de som ble funnet skyldige i apostasi, altså hadde konvertert fra islam til annen tro, bli dømt til døden. Så sent som i 2014 ble en gravid, kristen småbarnsmor, Mariam Ibrahim, dømt til dødsstraff ved henging etter anklager om å ha konvertert fra islam. Hun anket, fikk medhold og slapp fri - godt hjulpet av en internasjonal kampanje.
Da det gamle Sudan ble delt i to i 2011, flyttet mange kristne fra nord til nyopprettede Sør-Sudan. Kristne som ble værende i nord fikk et svært vanskelig liv under president Omar al Bashirs brutale diktatur med overvåkning, riving av kirker og konfiskering av kirkelig eiendom.
Det gav nytt håp da Bashir ble avsatt av de militære i april i fjor. En overgangsregjering, bestående av militære og sivile representanter, skal styre landet i tre år til det blir holdt nytt valg.
Det var en milepæl da Sudans justisminister, Nasredeen Abdulbari, sa i et tv-intervju 11. juli at paragraf 126 i straffeloven er opphevet for å styrke rettsstaten og sikre borgernes trosfrihet og likhet for loven.
Den nye loven styrker sudanesernes personlige frihet ved at den, i tillegg til å avskaffe apostasi-forbudet, også forbyr pisking som straffemetode og kjønnslemlestelse av jenter. Den opphever dessuten loven om verge for kvinner.
Før måtte kvinner få tillatelse fra en mannlig slektning for å kunne reise utenlands med sine egne barn. Nå slipper de å spørre om lov.
Ennå har Sudan langt å gå. Straffeloven har fremdeles paragrafer som begrenser borgernes frihet. Blant annet gjelder blasfemiforbudet fortsatt og kan brukes til å ramme annerledes troende.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Sudan har også store utfordringer i de konfliktrammede delene av landet. Nylig ble ni mennesker drept i et angrep på internflyktninger i Nord-Darfur.
Også innføringen av den nevnte lovendringen møter motstand. Islamistiske lærde har bedt hæren beskytte «guds lov» og styrte overgangsregjeringen. Fredag tok radikale muslimer til gatene og protesterte mot opphevingen av apostasi-forbudet. Sudan står ved et veiskille.
Overgangsregjeringen har tatt modige skritt på veien mot demokrati, men prosessen er sårbar og motstanderne mange. Nå er det avgjørende at regjeringen får solid internasjonal støtte, slik at Sudans vanskelige vandring mot demokrati kan lykkes.
