Illustrasjonsfoto: Sara Johann
...
Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen, NTB scanpix
leder
En farlig rusreform
Del
Det kan da ikke være så farlig å teste ut narkotika, når det ikke er straffbart å gjøre det.

Regjeringens varslede rusreform lar vente på seg. Det var opprinnelig meningen at vedtakene skulle bli gjort før Stortinget gikk fra hverandre før sommeren.

Men koronakrisen og en derpå følgende utsatt høringsfrist har medført at lovarbeidet er forsinket. Helseminister Bent Høie opplyser nå at stortingsbehandlingen av saken vil skje neste år.

Vi er ikke lei oss for at denne saken trekker i langdrag. Helst skulle vi ønske at den stoppet helt opp.

For etter vår mening er det en farlig reform regjeringen i Granavolden-plattformen har forpliktet seg til å gjennomføre. Rusreformen innebærer et historisk skifte i norsk ruspolitikk. Regjeringen går inn for å avkriminalisere det den kaller for «mindre narkotikalovbrudd».

Det innebærer at personer som kjøper eller oppbevarer narkotika til eget bruk, ikke lenger skal straffes verken med fengsel eller bøter. I stedet skal de innkalles til et møte og få rådgivning i kommunal regi.

Rusreformen er en av narkotikaliberale Venstres store seiere i regjeringsplattformen. I forhandlingene klarte de å få med seg KrF, Høyre og Fremskrittspartiet på denne betydelige liberaliseringen.

Dette er en type ruspolitikk som ligger langt fra KrFs primærstandpunkter, slik for eksempel Torkel Johannes Bjuland i Rogaland KrFU nylig viste i et innlegg her i Dagen. Men det partiet er nå bundet av de forpliktelsene de påtok seg på Granavolden.

Da er det betydelig større spenning knyttet til hvordan nå fristilte Frp vil forholde seg etter at de sa farvel til regjeringssamarbeidet i vinter. De signalene som hittil har kommer, er både positive og oppløftende.

Frps helsepolitiske talsperson Åshild Bruun-Gundersen har varslet kamp om innholdet i rusreformen. Hun synes ikke forslaget om avkriminalisering er godt, og overfor NRK beskyldte hun regjeringen for å stå for «en altfor naiv narkotikapolitikk».

Bruun-Gundersen peker spesielt på signaleffekten for førstegangsbrukere. Det er en uro vi deler fullt ut. Vi frykter at denne reformen – tross mulige gode intensjoner – vil bli oppfattet som det som den faktisk er: En legaliseringsreform av narkotika.

Man kan like det eller mislike det, men det er nå en gang sånn av samfunnsnormene blir påvirket av hva som er tillatt og ikke. Det er ikke vanskelig å se for seg at en slik lov fører til at flere oppfatter narkotika og narkotikabruk som greit.

Og økt aksept skaper i sin tur økt forbruk. For det kan da ikke være så veldig farlig å teste ut stoff, når det ikke en gang er straffbart.

Den skepsisen som har kommet fra politihold mot reformen, gjør også inntrykk på oss. Politiet frykter at deres handlingsrom vil bli mindre ved en avkriminalisering. Det kan bli vanskeligere for politiet å fange opp narkotikabruk blant unge mennesker, og dersom de likevel oppdager det, er det mindre de kan gjøre.

I sin nåværende form er regjeringens rusreform et farlig dokument. Vi håper det ser annerledes ut når Stortinget har sagt sitt.

rusreform,rus,narkotika,stortinget,regjering,bent høie,venstre,torkel johannes bjuland,krfu,åshild bruun-gundersen,frp