Bildet er fra oktober 2019 og
...
Bildet er fra oktober 2019 og viser flyktninger som bor i telt utenfor Moria-leiren på den greske øya Lesvos. Illustrasjonsfoto: Petros Giannakouris, AP/NTB scanpix
leder
Rekordmange mennesker på flukt
Del
Det finnes ingen grunn til at norske myndigheter skal ta et hvileskjær i flyktningarbeidet selv om presset på grensene er blitt mindre

Utlendingsdirektoratet (UDI) la fram nye tall rett før ferien som viser at antallet asylsøkere til Norge er halvert første halvår i år sammenlignet med samme periode i fjor. Innen utgangen av juni var det registrert 637 asylsøkere her i landet.

I forbindelse med koronasituasjonen har direktoratet nedjustert prognosen for hvor mange asylsøkere som vil komme til landet i løpet av 2020. UDI trodde i utgangspunktet at det skulle komme 3.000 asylsøkere over grensene i år.

Nå er det antatte tallet nede på 1.200. I april og mai ble det registrert i underkant av ti asylsøkere i uken, mot over 40 i snitt hver uke i januar og februar. Mange av asylsøkerne som ble registrert, hadde allerede oppholdt seg i landet en periode.

Det er også klart at Norge ikke greier å opprettholde tallet på mottak av kvoteflyktninger dette året. UDI hadde tatt utgangspunkt i 3.000, men sier nå at det neppe blir tatt ut flere enn 2.000. Dessuten gjør strenge reiserestriksjoner det usikkert når disse menneskene kan komme til Norge.

Disse tallene fra den norske virkeligheten ble lagt fram noen dager etter at FNs flyktningorganisasjon (UNHCR) la fram tall som gir et dystert bilde av situasjonen for flyktninger på verdensbasis.

Statistikken viser at én prosent av jordens befolkning er på flukt. Det vil si at et av 97 mennesker er på flukt «på grunn av konflikt, forfølgelse eller hendelser som alvorlig forstyrrer den offentlige orden».

UNHCR dokumenterer at 79,5 millioner mennesker har måttet forlate hjemmene sine, og FN-organet påpeker at de aldri har sett høyere tall. Det er også rekordmange mennesker flyktninger i eget land. 45,7 millioner er i den situasjonen.

– Vi trenger en grunnleggende ny og mer aksepterende holdning overfor alle som flykter, kombinert med en mye mer målbevisst drivkraft for å låse opp konflikter som pågår i årevis og som er roten til så enormt mye lidelse, sa FNs høykommissær for flyktninger, Filippo Grandi, i forbindelse med at han la fram den årlige flyktningrapporten.

Det finnes altså ingen grunn til at norske myndigheter skal ta et hvileskjær i flyktningarbeidet selv om presset på grensene er blitt mindre. Det er kun et situasjonsbetinget fenomen. Stadig blir mennesker på flukt plukkes opp fra både Middelhavet og Den engelske kanal.

Mange av de som har flyktet over Middelhavet sitter fast i kummerlige leire. Denne våren har situasjonen i Moria-leiren på Lesvos i Hellas fått mye oppmerksomhet på grunn av fortvilte levekår i en overfylt leir. Spesielt har det blitt satt fokus på barnas situasjon.

Stortinget vedtok i slutten av mai at Norge skal ta sin del av flyktningene fra leiren, men først etter at minst ti andre europeiske land har vedtatt det samme.

Opposisjonen og regjeringspartiene Venstre og KrF, har presset på for at Norge skal ta sin del av ansvaret. En betinget holdning er et skritt på veien, men regjeringen kunne vært langt mer positiv når vi ikke vil greie å oppfylle målet for mottak av kvote- flyktninger.

leder,lederartikkel,flyktninger,udi,utlendingsdirektoratet,asylsøkere,unhcr,fn,krf,moria,lesbos,lesvos