Verdien av et sterkt USA

Forsoning blant amerikanerne, og en fornyelse av idealene fra landets grunnleggelse, ville være av stor verdi for verden.

Det hadde vært fint hvis omstendighetene var litt lysere da amerikanerne feiret selvstendighetsdagen sist lørdag.

Koronakrise, raseuro, økonomisk nedgang og tiltakende polarisering er noe av det som preget USA på årets 4. juli. Tross sine mangler og mørke kapitler er «det amerikanske eksperimentet» en bemerkelsesverdig suksesshistorie. Fortsatt er det mye å la seg inspirere av og glede seg over ved USAs kvaliteter og bidrag i verden. Men det som er blitt beskrevet som «en lysende by på et fjell», trues av mørke skygger.

Enhver som leser historie, blir nødt til å erkjenne at alt fra personer og familier til nasjoner og kulturer ofte har en kompleks og motsetningsfylt fortid. Glansbilder falmer ikke så sjelden når vi får bedre kjennskap til faktiske forhold. USA er intet unntak. Det er likevel noe virkelig beundringsverdig ved prosjektet som ble lansert da 13 amerikanske kolonier erklærte seg selvstendige fra Storbritannia i 1776.

«Vi betrakter disse sannhetene som selvinnlysende: - at alle mennesker er skapt like, - at alle er gitt visse umistelige rettigheter av sin Skaper og at liv, frihet og rett til å strebe etter lykke hører med til dem», heter det i selvstendighetserklæringen som ble formulert av senere president Thomas Jefferson.

Med sorg og undring må man konstatere at sannhetene ikke var mer selvinnlysende enn at USA i nesten hundre år etter dette kunne gi rom for slaveri. I ytterligere hundre år besto raseskillelover i sørstatene. Den arven hefter fortsatt ved amerikansk kultur, noe som er blitt satt mer på spissen de siste månedene.

Etter hvert vokste USA seg stadig sterkere og er i dag verdens eneste supermakt. Den som er sterk, står overfor en konstant fristelse til å misbruke denne styrken. USA har slett ikke vært ufeilbarlig. Men vi mener det er viktig å anerkjenne at USA har vært en pådriver for frihetsidealer og samfunnsutvikling som har kommet svært mange til gode. Ikke minst gjelder det vårt land.

Rundt 800.000 nordmenn utvandret til USA i perioden 1825 til 1920. Selv om vi ikke skal romantisere tilværelsen som møtte dem, fikk mange nytt håp og en framtid de aldri kunne forventet her i landet. Og uten USAs innsats hadde det sett svært stygt ut for vår del av verden under både andre verdenskrig og den kalde krigen.

For oss som har en dyp kjærlighet til USA, er det trist å være vitne til at landet preges av et eskalerende konfliktnivå. Selv om situasjonen er blitt mer tilspisset de siste årene, er problemene ikke nye. I boken «The Twilight of the American Enlightenment. The 1950s and the Crisis of Liberal Belief» beskriver den kristne historieprofessoren George Marsden det han mener er roten til mange av dagens stadig steilere motsetninger.

USA ble tidlig ble et kulturelt svært sammensatt samfunn. Kombinasjonen av idealer fra opplysningstiden og protestantisk kristendom har likevel vært viktige fellesnevnere. Da dette brøt sammen som fellesgods, åpnet det seg en kløft som siden har fortsatt å vokse.

Forsoning blant amerikanerne, og en fornyelse av idealene fra landets grunnleggelse, ville være av stor verdi for verden. «Du vil ikke like det som kommer etter USA», sa den canadiske jødiske artisten Leonard Cohen. Det var klokt sagt.