FREMGANG: Hvis Rødts langvarige medgangskonjunkturen holder seg, kan partileder Bjørnar Moxnes om et drøyt år rykke inn i Stortingsbygningen med en rød flokk på 8-10, eller kanskje enda flere representanter.

Politiske skraphandlere på vei mot makt

Rødts metode er å rote frem tankegods fra historiens skraphaug, pusse litt på det og omgjøre det til en salgbar vare for velgerne.

Ronald Reagan fikk rett, han. Ved innledningen av presidentperioden tidlig på 80-tallet kom han med sin nå så berømte forutsigelse. Marxismen skulle forvises til historiens skraphaug, der den hørte hjemme. Og før tiåret var til ende hadde denne ideologien bokstavlig talt blitt demontert i Europa. Den lå på dynga sammen med steinblokker fra Berlin-muren og andre rester etter en tapt kald krig.

Men for all del, det er mulig å gjøre butikk på skrot også. Det finnes som kjent en hel industri som driver med skraphandel, gjenvinning og resirkulasjon. Nå er det nok mer sjeldent at noen klarer å etablere en fremgangsrik og bærekraftig businessmodell med politisk søppel som fremste ressurs. Men det kan faktisk komme til å skje nå.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

For her i Norge fungerer partiet Rødt nettopp som en sånn type politikkens skraphandlere. Tre tiår etter marxismens kollaps har partileder Bjørnar Moxnes & co fortsatt et program med marxismen som ledestjerne. Deres metode er å rote frem tankegods fra historiens politiske søppelberg, pusse litt på det og prøve å gjøre det til en salgbar vare for de som har stemmerett i vår tid.

Og foreløpig ser det ut som velgerne kjøper produktet i forbausende stor grad. Da Moxnes torsdag holdt sin halvårlige oppsummering, kunne han gjøre det i trygg forvisning om at han leder et parti som nå holder seg stabilt over sperregrensen. Hvis denne langvarige medgangskonjunkturen holder seg, kan han om et drøyt år rykke inn i Stortingsbygningen med en rød flokk på 8-10, eller kanskje enda flere representanter.

Nå skal det sies at Rødts suksessoppskrift ikke har vært å eksponere verken Marx, Engels eller andre lik de måtte ha i skapet, eller rettere sagt i programmet. Praksisen har snarere vært å snakke så lite som mulig om partiets grunnleggende marxistiske ideologi. I stedet prøver de å markedsføre seg som et litt mørkere alternativ til Ap og SV på den røde fargeskalaen. Og så er det viktig for dem å vise frem folkelige og joviale politikere, som er så langt unna forestillingene om grå, tilkneppede og firkantede kommunister, som det går an å komme. Den fremste røde fanebæreren Bjørnar Moxnes er selv et eksempel på denne formen for rebranding.

Men den aller mest populære, likandes og trivelige karen i den stadig større røde skare er nok for tiden Mimir Kristjansson, nå også kjent fra Farmen Kjendis som sendes på landets største kapitalistiske TV-kanal. Kristjansson omskolerte seg før siste lokalvalg fra Klassekampen-journalist til Rødt-politiker og er nok det heteste navnet til topplassen på Rødt stortingsliste i Rogaland, hvis han selv vil.

Vinneroppskriften frem mot valget neste år er altså å underkommunisere Karl Marx for en tid og heller satse på karismaen til Bjørnar Moxnes. Men de to har mer enn x-faktoren i etternavnet felles. Sistnevnte leder et parti grunnlagt på førstnevntes grundig forfeilede politiske ideer. Vi har vondt for å tro at marxismen - ideologien som ikke har skapt annet enn samfunnshavari, hat, krig og fattigdom - har så mange tilhengere som Rødts meningsmålinger indikerer. Den største trusselen mot partiets oppslunting er sannsynligvis at velgerne faktisk gidder å lese det som står i programmet deres.