KrF bør skrote hijab-forslaget

Hijab er et unaturlig symbol å bli møtt av foran i en rettssal eller når man har med politiet å gjøre.

KrF er i gang med programarbeidet foran Stortingsvalget neste år. Og som Dagen skrev lørdag har et utvalg i partiet sett nærmere på spørsmål knyttet til «det livssynsåpne samfunn og vår kristne kulturarv». Programarbeid skaper ikke alltid de store overskriftene, men et av forslagene deres vil definitivt skape debatt.

For dette utvalget vandrer nå rett ut i det politiske minefeltet knyttet til debatten om islam, nærmere bestemt spørsmålet om norsk politi og dommere skal kunne bruke det muslimske hodeplagget hijab i tjenesten. Utvalget tar til orde for at hijab skal tillates til politiuniform og at norske dommere også skal kunne benytte plagget. De går inn for at dette bør bli gjeldende KrF-politikk.

Mange vil huske den opphetede offentlige debatten da dette spørsmålet sist stod på dagsorden for rundt et tiår siden. Det startet i 2009 da en kvinnelig politistudent henvendte seg først til Politidirektoratet og senere Justisdepartementet med spørsmål om hun kunne bruke hijab til uniformen etter bestått eksamen. Begge disse instansene konkluderte opprinnelig med at slik bruk var innenfor regelverket.

Etter en uvanlig hardt ordskifte ble imidlertid vedtaket omgjort og reglene for politi og dommere beholdt slik de har vært tidligere. Verken politifolk eller dommerstanden kan tildekke seg med hijab.

Saken ble aktuell igjen noen år senere da regjeringen satte ned et utvalg for å gå igjennom politikken på tros- og livssynsområdet. Utvalget, som ble ledet av Sturla Stålsett, gikk inn for at hijab skulle tillates både hos politi og dommere.

Det forslaget fikk imidlertid svært kort levetid. Det ble skutt ned allerede på pressekonferansen da den ansvarlige ministeren fikk overlevert innstillingen i januar 2013. Norges første muslimske statsråd, daværende kulturminister Hadia Tajik, syntes ikke hijabbruk for disse to yrkesgruppene var noen god ide og varslet at den rødgrønne regjeringen ikke ville gå inn for det.

Siden har det vært forholdsvis rolig om dette spørsmålet. Helt til nå når KrFs livssynsutvalg altså tar det høysensitive forslaget frem fra skuffen igjen.

Vi er enig i utvalgets ønske om et livssynsåpent samfunn. Et slikt prinsipp innebærer selvfølgelig også retten til å bruke det muslimske hodeplagget i det offentlige rom. Derfor er vi motstander av ulike typer hijab-forbud som har vært praktisert blant annet i Frankrike og Tyrkia.

Men for yrkesgrupper som politi og dommere må det gjøres et unntak. Det er få offentlige tjenester det stilles høyere krav til nøytralitet for, enn disse to. De representerer henholdsvis den norske stats voldsmonopol og dens dømmende makt. Det må aldri kunne skapes noen tvil om hvor deres lojalitet ligger i yrkesutøvelsen.

Uansett hvordan man snur og vender på det, så er og blir hijaben et underkastelsesmerke under den muslimske guddommen. Det er et unaturlig symbol å bli møtt av foran i en rettssal eller når man har med politiet å gjøre.

Vi har sympati for KrFs arbeid for et livssynsåpent samfunn. Men i denne saken går KrF-utvaglet for langt. Forslaget bør skrotes.

Vebjørn Selbekks datter arbeider som kommunikasjonsrådgiver i KrF.