Kirkebyggene minner oss om Gud

Kirkene forteller hver sin historie om hvor dype røtter den kristne tro har i Norge, og hvor mye krefter som har blitt lagt ned for at flere skal få høre evangeliet om Jesus Kristus.

I dag kan vi lese om hvordan norske kirker forbereder seg på å ta imot flere turister enn vanlig denne sommeren. Og det er ikke først og fremst langveisfarende man retter seg mot.

På grunn av reiserestriksjonene vil ventelig flertallet av de besøkende være norske statsborgere på reise i sitt eget land. Dette er imidlertid ikke til hinder for at mange kan få nye opplevelser også av den rike kirkelige historien Norge har å by på.

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum har utvilsomt rett i at over 1.600 kirkebygg representerer kulturskatter som flere med fordel kan stifte nærmere bekjentskap med. Dette byr også på spennende muligheter for lokalmenigheter til å få øye på muligheter og ressurser de kanskje ikke var klar over at de hadde.

Kanskje vil flere fatte interesse for selve det kirkebygget som lokalbefolkningen har blitt så vant til at de ikke tenker over hvor flott det er. Kanskje vil også flere benytte seg av muligheten til å ta imot noe av det selve kirkebygget er reist for å formidle.

Særlig siden satanister satte fyr på flere stavkirker på 1990-tallet har disse trekirkene blitt viet særlig oppmerksomhet. Nå ser vi en fornyet interesse for steinkirkene fra middelalderen som også finnes rundt i landet.

Disse bygningene forteller hver sin historie om hvor dype røtter den kristne tro har i Norge, og hvor mye krefter som har blitt lagt ned for at flere skal få høre evangeliet om Jesus Kristus.

«Kirkerommet tilbyr noe en nødvendigvis ikke opplever ute på gaten», sa menighetsrådsleder Kari Elin Berg i Østre Fredrikstad kirke i Dagen mandag. Ønsket om at flere kirker skal holde åpent større deler av uken enn i dag har også vært tema på Kirkemøtet.

Det å besøke en kirke er naturligvis ikke det samme som å delta i en gudstjeneste. Men mange kirkebygg er likevel så kunstferdig utformet at både arkitektur og utsmykning i seg selv formidler noe om hvem bygget er reist til ære for. Derfor skal vi ikke tenke smått verken om kirkelig estetikk, eller om verdien i å holde disse byggene åpent så mye som mulig.

I en tid med stadige og raske endringer, og hvor Gud mer og mer blir skjøvet ut av den offentlige oppmerksomheten, kan nettopp kirkerommets ro og ettertanke hjelpe mennesker til ikke å glemme Gud.

I møte med den enkeltes anfektelser og tvil kan det også finnes styrke i å sitte i et rom hvor man vet at her har mennesker for kanskje mange hundre år siden kjempet sine troskamper, og her har mange funnet trøst i tilliten til Gud.

Koronatiden har tvunget oss til å tenke nytt på mange områder. Når flere og flere menigheter nå får anledning til å møtes under samme tak, vil vi nok på mange områder vende tilbake til det vi kjenner som en normaltilstand.

Men på flere områder vil antakelig erfaringene fra de siste månedene ha gjort noe med oss. Kanskje kan sommerens satsing på å presentere flere av landets kirker for flere også bli en inspirasjon når hverdagen igjen møter oss på den andre siden av sommerferien.