TOM KIRKE: Andelen som tror på
...
TOM KIRKE: Andelen som tror på Gud i Norge har gått fra 53 prosent til 30 prosent på 35 år. Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Leder
Når stadig færre tror på Gud
Del
Vel så viktig som å beskytte etablerte kristne symboler er det å forkynne evangeliet for den norske befolkningen. Kanskje kan da Norsk Monitor i årene fremover melde om en økende andel nordmenn som bekjenner at de tror på Gud.

På søndag kunne vi lese om den nyeste undersøkelsen fra Norsk Monitor , hvor nordmenn blant annet har blitt bedt om å gjøre rede for sin gudstro. Eller fravær av sådan.

Siden disse målingene startet i 1985 har andelen nordmenn som sier at de tror på Gud gått jevnt nedover. Og utviklingen ser ut til å fortsette i samme retning. Denne realitetsorienteringen kan vi ikke forholde oss likegyldig til, enten vi kaller oss kristne eller ikke.

Det er lettest å legge merke til de endringene som skjer brått. Men som regel er det de gradvise endringene som betyr mest. Når andelen nordmenn som sier at de tror på Gud har falt fra 53 prosent til 30 prosent på 35 år, forteller det om en slik gradvis endring som er i ferd med å gjøre Norge til et annet samfunn.

Denne indre sekulariseringen utgjør en langt sterkere endringsfaktor enn for eksempel innvandring når det gjelder å forklare utviklingen i nordmenns gudsforhold.

48 prosent av de spurte svarer altså nei på spørsmålet om de tror på Gud. 30 prosent svarer ja, mens 21 prosent oppgir at de er usikre. Et interessant forhold er at andelen som kaller seg personlig kristne har holdt seg stabil siden 1980-tallet. Det har nok delvis sammenheng med at selve begrepet har fått en videre betydning enn tidligere.

Som ventet er det færrest som tror på Gud blant de yngste i befolkningen. Kun 19 prosent av dem mellom 25 og 39 år oppgir at de tror på Gud. Når vi snakker varmt om Norges kristne kulturarv, må vi også ta med i betraktningen hva den norske befolkningen anno 2020 tror på.

Samtidig er det en kjensgjerning at nærmere fire millioner nordmenn er medlemmer i et kristent trossamfunn. Drøyt 3,7 millioner av oss er fortsatt medlemmer av Den norske kirke. Dermed må vi anta at en betydelig andel av befolkningen oppgir å ikke tro på Gud, men samtidig ikke ønsker å melde seg ut av folkekirken. Fra Den norske kirkes side vil dette forholdet bli tillagt vekt.

Ifølge Kirkerådets egen medlemsundersøkelse fra i fjor oppgav 87 prosent av Den norske kirkes medlemmer at de hadde besøkt kirken i løpet av det foregående året. Halvparten hadde besøkt kirken mellom to og fem ganger. Dette utgjør ganske mange mennesker, gitt den nevnte medlemsmassens størrelse.

Det er forståelig at Human-Etisk Forbunds generalsekretær Trond Enger etterlyser en oppdatert religionspolitikk. Blant annet har han savnet tilgang til egnede seremonirom for sine medlemmer. Det er et legitimt anliggende.

Samtidig er det også grunn til å merke seg det Den norske kirkes preses Olav Fykse Tveit sier om at det ikke trenger å være noen motsetning mellom å ta vare på flertallet og mindretallet. Religionspolitikken må både ta høyde for den historien Norge har, og det samfunnet vi lever i nå.

For landets aktive kristne er tallene en viktig påminnelse om at historien går sin gang, og at fremtiden ikke er en ren reprise av fortiden. Det at Norge har vært et kristent land, betyr ikke nødvendigvis at det alltid kommer til å være slik. Det kommer ikke minst an på hvor mange i befolkningen som faktisk tror på Gud.

Vel så viktig som å beskytte etablerte kristne symboler er det derfor å forkynne evangeliet for den norske befolkningen. Kanskje kan da Norsk Monitor i årene fremover melde om en økende andel nordmenn som bekjenner at de tror på Gud.

lederartikkel,gudstro,vantro,avkristning,norsk monitor