Bevar de kristne fridagene

Ved å bytte ut kristne høytidsdager som fridager, svekker man båndene til egen kulturarv.

De kommer gjerne på denne tiden på året, kravene om å få byttet ut kristne høytidsdager. Opp gjennom årene er det mange som har lansert tanker om å innføre andre offentlige fridager enn de som har sitt utgangspunkt i den kirkelige kalender.

Det er særlig Kristi Himmelfartsdag som ofte trekkes frem som en fridag moden for avløsning. Men dens gunstige faste plassering på en vårtorsdag med påfølgende mulighet for å ta en langhelg når Norge er på sitt fineste, har gjort mobiliseringsjobben mot denne fridagen til en heller tung affære.

Årets forslag dreier seg imidlertid om en annen dag. Og enda mer uvanlig blir det når man ser hvem det er som kommer med utspillet denne gangen. For her er det ikke folk langt til venstre i politikken eller humanetikere ivrige i avkristningenes tjeneste som står bak. Nei, initiativet kommer overraskende nok fra en av Høyres mest profilerte kristne stortingsrepresentanter, Stefan Heggelund.

Han brukte en av de værmessig beste pinsehelgene på mange år, til å ta til orde for å avskaffe 2. pinsedag som offentlig fridag. Til VG sier Heggelund at denne dagen ikke har noen religiøs betydning og at den derfor bør byttes inn mot en annen dag. Høyre-representaten ønsker seg heller 18. mai som en fast fridag, slik at familier kan hvile ut etter strabasene på nasjonaldagen. Og det har han på fullt alvor tenkt å foreslå for sitt eget partis programkomité.

Det virker som det er flere ting Heggelund ikke har tenkt så nøye igjennom før han tok telefonen til VG for å selge inn saken. For eksempel hvordan et allerede høyt alkoholkonsum på grunnlovsdagen vil slå ut for utsatte barn når 18. mai eventuelt kan brukes til å sove ut rus i stedet for å måtte møte på jobb.

Så bedyrer Heggelund i VG-artikkelen at han ikke vil ta fra noen en fridag. Men forslaget hans innebærer jo faktisk mindre fri, uansett han sier. 2. pinsedag er jo alltid en mandag, mens 18. mai også faller på lørdager og søndager, som allerede i utgangspunktet er fridager.

Hvis vi skal være matematisk nøyaktig går altså Stefan Heggelund inn for å ta fra nordmenn to syvendedelers fridag hvert år. Lykke til med å markedsføre det tiltaket både i Høyre og i norsk offentlighet. For han kan nok trenge mye av sånt hvis han skal klare å få endret noe som folk flest er svært godt fornøyd med. Vi kjenner også trang til å minne Høyre-mannen Heggelund på at det å endre noe som fungerer veldig bra, ikek akkurat er noe godt konservativt prinsipp.

Men det er også andre og mer overordnede grunner til at Stefan Heggelunds forslag denne gangen er særdeles dårlig. Hvilke offentlige fridager et samfunn holder seg med, sier noe viktig om den nasjonens verdigrunnlag og hvilken kulturkrets den tilhører. Muslimske nasjoner har fridager knyttet til sin religiøse merkedager. Her i Vesten har vi i århundrer fulgt en kalender der fridagene er knyttet til høytidene i vår kristne tro.

Ved å bytte ut kristne høytidsdager som fridager, svekker man båndene til egen kulturarv. Etter vår mening er det altså gode argumenter både av praktisk og ideologisk art for Heggelund til å begrave dette forslaget dypt nede i en skuff. Og han kan gjerne kaste nøkkelen også.