SVs anti-israelske rituale

SV er den internasjonale boikottbevegelsens fremste støttespiller i Norge.

I skyggen av fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett var Stortinget tirsdag enda en gang arena for debatt om Norges forhold til Israel. Eller for å være mer nøyaktig: Denne gangen handlet det om norske forbrukeres relasjon til den jødiske staten.

Fra SV forelå det nemlig et forslag om at Norge skal kreve at varer produsert i israelske bosetninger på Vestbredden skal utstyres med spesiell merking om at produktene har opphav på såkalt «okkupert område». Aktuelle varer fra disse områdene er ­spesielt vin, frukt, grønnsaker og visse kosmetikkprodukter.

Det er ikke overraskende at slike forslag kommer­ nettopp fra dette holdet. SV er den internasjonale­ boikottbevegelsens fremste støttespiller i Norge­ og har vært det i en årrekke.

Slike SV-forslag har ­nærmest noe rituelt over seg. Det viktigste er ikke om man oppnår flertall, men at man får vist sine støttespillere at ingen er mer israelkritisk enn nettopp Sosialistisk Venstreparti.

For like automatisk som partiet produserer ulike typer boikottvedtak­ mot den jødiske staten, like sikkert er det at ­Stortinget forkaster dem. Så også denne gangen. Avstemningsresultatet viser at det kun var ­Arbeiderpartiet, Rødt og MDG som støttet SV.

Heldigvis har vi fortsatt et stortingsflertall som er mer interessert i politiske resultater enn politisk aktivisme. Hvis Norge skal ha noen som helst ambisjoner om å spille en konstruktiv rolle i Midtøsten-konflikten, kan vi ikke støtte denne typen vedtak rettet mot Israel.

I så fall ville vi tatt ensidig stilling­ for den palestinske siden og dermed blitt helt ­ubrukelig som fredsmegler.

SVs boikottaktivisme er et direkte brudd med det som har vært den norske­ linjen – under skriftende regjeringer – nemlig å ha en balansert tilnærming til konflikten mellom Israel og palestinerne. Og en slik merkeordning vil på ingen måte bidra til å føre partene nærmere sammen. Den vil snarere skjerpe frontene.

Venstresiden, som ellers er så opptatt av ­solidaritet og arbeidsfolks rettigheter, har heller ikke tatt inn over seg at de som ville blitt hardest rammet av dette vedtaket, nettopp er palestinske arbeidere. Arbeidsledigheten i de palestinske områdene er skyhøy. Men de israelske bosettingene gir muligheter til høyere lønn, bedre arbeidsforhold og større jobbsikkerhet for palestinske arbeidere.

Men det er likevel noe annet som er det aller mest påfallende i denne saken. Av alle kompliserte­ ­konflikter i verden, så har SV sett ut seg akkurat­ denne ene som man skal hamre løs på i norsk ­opinion og i det norske parlamentet.

Når kommer kravet om merking av marokkanske produkter på grunn av Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara? ­Eller boikott av tyrkiske varer fordi det landet er ­involvert i okkupasjonen av Nord-Kypros? Eller hva med boikott av kinesiske produkter på grunn av deres okkupasjon av Tibet?

Den typen engasjement tror vi at vi må se langt etter fra de eller så aktivistisk innstilte SV-erne. I slike saker behandles Israel nemlig konsekvent annerledes enn alle andre. Det gjelder en standard for den jødiske staten og en annen for de andre.

Israel er landet alle skal hakke på. Israel har blitt nasjonenes jøde.