På et etisk så viktig område
...
På et etisk så viktig område som bioteknologien, er det grunn til å undres over at ikke alle de involverte partiene i større grad har lagt opp til en åpen drøfting av nettopp etikken i de forslagene som blir fremmet, skriver Dagen på lederplass. Foto: Silje Rognsvåg
Leder
Politisk hastverk skyver etikken unna
Del
I dagens samfunn er det største bruddet med kristen etikk knyttet til den devalueringen av foster­ets menneskeverd som ligger i abortlovgivningen. Nå fortsetter utviklingen i den samme retningen. Og de vanskelige etiske samtalene skal nok en gang forseres.

26. mai skal Stortinget etter planen stemme over forslag til endringer i bioteknologiloven. Ap, SV og Frp ligger an til å sikre flertall for en rekke ­endringer i liberal retning. Som vi kunne lese i Dagen lørdag, støtter ikke hele Frps stortingsgruppe forslagene. Men flere representanter fra andre partier ligger an til å støtte forslagene. Dermed ser flertallet ut til å være innenfor rekkevidde.

KrFs Geir Bekkevold pekte her i avisen fredag med rette på at teknologien gir oss muligheter, men sa også at den gir oss ubesvarte spørsmål. Innen ­bioteknologi er mange av spørsmålene så kompliserte at det er vanskelig for lekfolk å ta stilling til dem.

Det skulle normalt tale for å gå varsomt frem, og sikre seg at man har innhentet all relevant kunnskap og tatt alle relevante hensyn før man går til vedtak. Her ser det ut for at partipolitiske ­hensyn går foran behovet for tilstrekkelig grundige ­prosesser.

Ikke minst Fremskrittspartiet er opptatt av å benytte muligheten de har etter at de forlot regjeringen til å sikre et flertall som kan forsvinne etter neste års stortingsvalg. Nå er det rett nok grunn til å tro at pilene peker i Frps retning uansett. Også i Høyre finnes det sterke krefter som drar i liberaliserende retning. Det har de siste landsmøtene vist. Og Arbeiderpartiet har i mange år vært en viktig drivkraft for å endre lovverket på dette området.

Nå ligger det altså an til å bli flertall for tidlig ultralyd for alle gravide, for eggdonasjon, såkalt NIPT-test for alle gravide, assistert befruktning for enslige og mer lagring av ubefruktede egg. Derimot blir surrogati fortsatt forbudt. Det ligger også inne begrensninger som at den enkelte ikke kan velge hvem sine donerte egg man skal få, og det er ikke flertall for eggdonasjon for enslige.

Flere av enkeltelementene i forslaget vil kunne bidra til høyere aborttall. Hvis man tidligere i svangerskapet får vite om sykdommer eller avvik hos fosteret, kan flere komme til å velge svangerskapsavbrudd. I spørsmålet om eggdonasjon og ­assistert befruktning møter vi på en rekke etiske dilemmaer. I hvilken grad ønsker vi at det å få barn skal bli en rettighet?

Bak de mange konkrete spørsmålene finnes det et verdigrunnlag, enten vi vil det eller ikke. I den kristne tradisjonen er livet dypest sett en gave fra Gud. Denne forståelsen fikk konkrete utslag ved kristningen av Norge, ikke minst ved at skikken med å sette uønskede barn ut i skogen ble avskaffet.

I dagens samfunn er det største bruddet med kristen etikk knyttet til den devalueringen av foster­ets menneskeverd som ligger i abortlovgivningen. Nå fortsetter utviklingen i den samme retningen. Og de vanskelige etiske samtalene skal nok en gang forseres.

Når trangen til raske avklaringer blir første­prioritet, begrenser det muligheten til å finne ­samlende løsninger. På et etisk så viktig område som bioteknologien, er det grunn til å undres over at ikke alle de involverte partiene i større grad har lagt opp til en åpen drøfting av nettopp etikken i de forslagene som blir fremmet. Hvem er det som taper på det løpet man nå legger opp til? Det er de mest sårbare.

bioteknologi,bioteknologiloven,geir bekkevold,fremskrittspartiet