Kristne tilhengere av styrings
...
Kristne tilhengere av styringspartiet Pakistan Tehreek-e-Insaf tenner lys for koronaofre i Islamabad i Pakistan 22. april i år. Illustrasjonsfoto. Anjum Naveed, AP/NTB scanpix
leder
Kirke under koronapress
Del
Kristne som 
allerede er utstøtt 
og marginaliserte, 
er enda mer sårbare under krisen.

I land der kirken er under press, øker presset under ­pandemien. Kristne som allerede er utstøtt og marginaliserte, er enda mer sårbare under krisen.

Dette ser vi blant annet i Pakistan. Mens deler av landet er stengt ned for å begrense korona-smitten, er det én gruppe­ som fremdeles må gå på jobb, nemlig de som jobber med ­kloakk og søppel.

I Pakistan er en stor del av gatefeierne, søppel­tømmerne og renholdsarbeiderne kristne. Også før krisen ble de trakassert, diskriminert og utnyttet, fordi de har yrker som folk flest ser på som urene.

Nå er de særlig utsatt for å bli syke på grunn av jobben sin, melder organisasjonen International Christian Concern (ICC). Arbeiderne står overfor et brutalt valg: Å sulte eller å utsette seg for smitte.

Korona-epidemien kan raskt utvikle seg til å bli en sult­katastrofe i fattige land. Når nødhjelp deles ut, ser man flere steder at marginaliserte kristne stiller bakerst i køen.

«­Allerede sårbare kristne blir nektet matvarehjelp», melder ICC om ­Pakistan og India. Det samme blir i følge Åpne ­Dører ­rapportert fra enkelte shariastyrte delstater i det nordlige ­Nigeria.

Andre organisasjoner sier det samme. Internasjonale bistandsorganisasjoner har et ekstra ansvar i disse dager for at lokale samarbeidspartnere behandler alle hjelpetrengende rettferdig.

Mange steder ser en at pastorer rammes hardt. Når kirkene må stenge, tørker kollekten inn og pastorene mister levebrødet.

Å utpeke syndebukker er en gammel strategi når ­kriser rammer. I Somalia gir terrorgruppen al Shabab «kors­farerne», altså de kristne, skylden for koronaviruset. I India blir den samme beskyldningen rettet mot landets muslimer.

Den britiske menneskerettighetsorganisasjonen Christian Solidarity Worldwide (CSW) advarer mot at sårbare religiøse grupper er svært utsatt der de beskyldes for å være smitte­bærere.

I en uttalelse ber CSW verdens statsledere sørge for at unntakslover som blir vedtatt for å redde liv under pandemien, ikke må virke diskriminerende – og ikke vare lenger enn de absolutt må.

De er også bekymret for at autoritære statsledere skal misbruke krisen til å styrke sin egen makt, øke overvåkingen i samfunnet og slå ned på opposisjonelle.

Noen ganger er det familien som er den største trusselen mot trosfriheten. I en situasjon med karantene og portforbud kan dette bli enda mer påtrengende. Åpne Dører får nå tilbakemeldinger om at mange kristne konvertitter med muslimsk bakgrunn er under et voldsomt press når de må tilbringe mye mer tid med familien enn vanlig.

Det er lett å bli seg selv nok i disse dager. Lett å fortape seg i egne bekymringer når koronaepidemien får truer helsen­ og økonomien til stadig flere. Likevel må vi prøve å løfte blikket og se ut over oss selv.

Pandemien har rammet deler av den verdensvide kirken svært hardt.

«Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er vår familie i troen», står det i Bibelen. I denne vanskelige tiden er det særlig viktig å omslutte lidende kristne i bønn og vise solidaritet gjennom givertjeneste.

Men selvsagt er det ikke bare kristne som rammes. Stefanus­alliansen er bekymret både for fengslede pastorer og for innesperrede uighurer i Kina. De er redd for at undertrykkelsen av det muslimske uighur-folket kan få enda mer ­fatale følger nå under pandemien.

Redaktør Johannes Morken advarer om smitterisikoen for over en million uighurer som er innesperret i omskoleringsleirer. Han viser også hvordan uighurene blir behandlet som annenrangs borgere når ungdommer fra dette folket blir tvangssendt som arbeidskraft til fabrikker der han-kinesere er sendt hjem for å unngå smitte.

«Slik brukar det kinesiske regimet ei forfølgd folkegruppe for å halda hjula i gang under pandemien», skriv Morken.

Samtidig som Bibelen ber oss huske våre kristne med­søsken, har kirken til alle tider sett lenger enn seg selv. Selv om krisen rammer marginaliserte kristne hardt, er dette også en anledning til å vise Jesu kjærlighet til medmennesker.

Til å være «lys og salt», slik Bibelen skriver om. Det er både fint og utfordrende å lese om hvordan hardt rammede menigheter i fattige land klarer å dele ut matposer til folk som har det enda verre enn dem selv.

Og det er imponerende å se hvordan kirken i Kina sprer håp til kristne over hele verden, mens de selv står midt i krisen. Blant dem som har bidratt til dette, er en pastor fra Wuhan, provinsen der pandemien startet.

«Vi har et ansvar for å be for alle de som er redde, og vise vei til Jesus som kan gi dem sin fred», skrev han i et brev som ble gjengitt på bloggen ChinaSource tidligere i vår da situasjonen i Wuhan var på det mest kritiske. «Pesten kan ikke skille oss fra Kristi kjærlighet», tilføyde han.

Enda en gang ser vi hvordan kontakten med verdens ­forfulgte kristne er en toveis forbindelse. Kristenfolket i Norge­ utfordres til forbønn og solidaritet. Tilbake får vi dyrekjøpt visdom om hvordan vi kan leve som kristne når livet rakner.

«Kristi fred handler ikke om å blir spart for katastrofer og død, men om å ha fred midt i katastrofen, fordi Jesus allerede har overvunnet døden», skriver pastoren fra Wuhan.

kina,pakistan,forbønn,kirke under press,korona,pandemi,solidaritet,trosfrihet,leder,lederartikkel,wuhan,koronaviruset,koronavirus,kari fure