Duen er et eldgammelt symbol p
...
Duen er et eldgammelt symbol på Den hellige ånd som ble «utgytt over alt kjød» på pinsedag. Foto: Adobe Stock
Leder
Pinse for alle
Del
Fra det gamle israelsfolkets historie vet vi hvor viktig høytidene har vært for å ta vare på den jødiske identiteten gjennom ulike historiske faser. Slik er det også for oss. Vi gjør oss selv en åndelig bjørnetjeneste dersom vi tenker at høytider som pinse ikke er viktige for oss.

Tidlig i korona-tiden ble det poengtert at den sammenfalt med kirkens fastetid. Den roen som smitteverntiltakene påla oss kunne dermed benyttes som en hjelp til å finne den roen som fastetiden innbyr til.

Nå nærmer vi oss en ny viktig periode i kirkeåret, nemlig pinsen. I dag er det ventet nye signaler fra kulturministeren om hvilke regler som skal gjelde for forsamlinger i tiden fremover. Det er sannsynlig at korona-tiltak vil sette sitt tydelige preg også på pinsehøytiden. Pinsen er ikke forbundet med stillhet på samme måte som fastetiden er det, men det ligger an til at høytiden må markeres annerledes i år enn det som er vanlig.

I dagens avis kan vi lese at barne-og familiekonsulent Jorunn Bergo Aarvik i NLM Ung vil bidra til en fornyet bevisstgjøring på pinsens egenart og betydning. Fra år til år leser vi saker hvor folk på gaten avslører sin manglende kunnskap om Den hellige ånd og om det som skjedde på pinsedag.

Det er i grunnen ikke så overraskende, gitt den reduserte kunnskapen om kristen tro i samfunnet rundt oss. Aarvik bemerker klokt i dagens avis at det er bedre å spørre prester og menighetsledere hvordan vi skal leve ut pinsen. Denne samtalen kan alle kristne delta i. Og ikke minst med tanke på situasjonen vi befinner oss i, er det et spørsmål som angår alle kristne familier.

Det kan oppstå en forlegenhet i møte med Den hellige ånd og pinsens budskap. Frykten for det voldsomme, det oppblåste eller for åndelig fyrverkeri kan føre til at kristne tenker for smått om Den hellige ånd. For kristne med ulik tilhørighet er det verdifullt å lese om hvordan Jesus selv omtalte Talsmannen som skulle komme. Hvis får forståelse av Den hellige ånd skiller seg vesentlig fra denne, er det grunn til ettertanke.

Det er en kjensgjerning at Den hellige ånd den dag i dag blir tatt til inntekt for litt av hvert. Presumptivt velmenende kristne kan stå i fare for å sette Guds stempel på sine egne ideer. Derfor er det nødvendig å oppfordre til edruelighet. Dette gjør ikke Gud mindre, tvert imot. Den hellige ånd er gitt for å minne oss om alt det Jesus lærte oss. Intet mindre. Fremfor å bli forlegne i møte med mysteriet, kan vi prøve å trenge inn i det.

Det er også verdt å merke seg Aarviks etterlysning av ritualer. For noen kan dette oppleves som en motsetning til den spontanitet og entusiasme som gjerne blir forbundet med pinsen. Men Aarvik har rett i at ritualer bidrar til å styrke tilhørighet og tilknytning. Og det er ganske utvilsomt slik at det finnes et kirkelig potensial her som i dag er urealisert.

Fra det gamle israelsfolkets historie vet vi hvor viktig høytidene har vært for å ta vare på den jødiske identiteten gjennom ulike historiske faser. Slik er det også for oss. Vi gjør oss selv en åndelig bjørnetjeneste om vi tenker at høytidene ikke er viktige for oss.

I stedet skulle det være et allmennkristent anliggende å bygge opp forståelsen av og interessen for både jul, påske og pinse. Fra et kristent ståsted er dette noe langt mer enn beleilige fridager i en travel hverdag. Den kristne kirkes pulsslag er uløselig forbundet med Den hellige ånd.

pinse,jorunn bergo aarvik,nlm ung