Et positivt standpunkt

Det er bra om flere kan bidra til å gjøre det normalt å greie seg uten alkohol.

Å takke nei til alkohol er blitt mindre vanlig i det norske samfunnet. – Jeg merker at jeg skiller meg ut, sa næringsminister Iselin Nybø (V) i til Dagen på lørdag.

Tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, musikkprodusent Kjell Westby og artist Lisa Børud fortalte også om hvorfor de er avholdsfolk.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Begrunnelsen for at mennesker ikke drikker alkohol, kan variere. Det gjør den også for de fire som var intervjuet om saken i lørdagsavisen. Et fellestrekk er at de ikke skammer seg for standpunktet, men de vil heller ikke føre skam over mennesker som tenker annerledes om saken.

Avholdssaken sto langt sterkere her i landet for noen generasjoner siden enn den gjør i dag. Norge er et land som på mange måter ble formet av motkulturene som vokste fram på 1800-tallet.

Avholdsbevegelsen var en av disse. Den kom som en reaksjon på hvordan fyll og utagerende festing brøt ned enkeltmennesker, familier og lokalsamfunn.

Fortsatt er alkohol en viktig faktor når mennesker og familier sliter. Man kan alltids diskutere hvorfor Jeppe drikker, for å låne et kjent spørsmål fra Ludvig Holberg. Men jo flere som drikker i et samfunn, jo mer blir det drukket totalt. Og finnes det ikke en motkultur til alkoholbruken, vil det ha sine ofre.

I noen kristne miljøer har trefningene om alkohol til tider vært temmelig harde. For noen har et ja til Jesus vært ensbetydende med et nei til all rusholdig drikk.

For andre har det vært et poeng at Jesus selv drakk vin. De synes det blir underlig å påstå at det er synd hvis etterfølgerne hans gjør det samme.

Slike debatter blir ikke nødvendigvis særlig konstruktive. Tvert imot kan de føre til polarisering og at man retter urimelige beskyldninger mot hverandre. Det er viktig at kristne ikke gjør noe til et salighetsspørsmål hvis det ikke har dekning i Bibelen å gjøre det.

Samtidig bør det være grunn til å forvente at kristne har bevisste holdninger til alkohol. Hensynet til mennesker som strever med avhengighet, og til barn og familier som lider under andres misbruk, er gode argumenter for å la flasken stå urørt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Vi kommer ikke unna at alkohol er vårt største samfunnsmedisinske problem. Det er bra at noen bygger en motkultur og gjør det normalt å ikke drikke. Men det er er avgjørende at dette er et positivt og trygt standpunkt.

En av faktorene som utvilsomt har påvirket norske kristnes holdninger til alkohol, er at det er blitt mer vanlig å reise. Også på andre måter får vi flere inntrykk fra andre kulturer.

Da har mange innsett at avholdssaken kan være nokså fremmed hvis man krysser noen landegrenser. Det som var et selvsagt ideal hjemme, kan oppleves som et merkelig og unødvendig krav.

Som både statsråd Nybø og artist Børud påpeker, er det også i kristne miljøer i Norge blitt mer vanlig å drikke alkohol. For noen kan det nok oppleves som en befrielse, men det kan være god grunn til å spørre hva dette er uttrykk for.

Hvis situasjonen er blitt at avholdsstandpunktet blir marginalisert og karikert, er det et tap. Et avholdsstandpunkt som er begrunnet i solidaritet med medmennesker og et ønske om å skape trygge omgivelser for mennesker som har vonde erfaringer med rus, er av det gode.

Det er bra om flere kristne vil bidra til dette.

Les også
Derfor sier de nei til alkoholAlkohol i Norge
Les også
Provoserende at det åpnes for hjemkjøring av alkohol midt i en nasjonal krise