«Erna Solberg (bildet) har vært innvalgt på Stortinget siden 1989, og har sånn sett vært med på mye i norsk politikk», skriver Dagen på lederplass. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB scanpix

«Et samfunn som ikke ofrer folk»

Når koronakrisen en gang er tilbakelagt, vil regjeringens håndtering av den få stor betydning for både regjeringens og statsminister Erna Solbergs politiske ettermæle.

Onsdag får vi vite mer om hvordan den neste tiden kommer til å arte seg her i landet. Frem til da befinner vi oss i en slags kollektiv spenning. Behovet for omfattende tiltak er bredt anerkjent.

Siden 12. mars har vi blitt mer og mer vant til en annen type unntakstilstand. Men, som statsministeren har sagt det, vil vi så snart som mulig ha hverdagen tilbake.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det meste tyder på at hverdagen ikke blir helt normal neste uke heller. Sannsynligvis må vi leve med inngripende tiltak i en god stund fremover. Spenningen er knyttet til hvilke tiltak vi må forholde oss til, og hvor lenge de varer.

Politikere går til valg med løfter om hvilke endringer de ønsker å gjennomføre. Men ofte blir de vel så mye målt på hvordan de håndterer det uforutsette.

Når koronakrisen en gang er tilbakelagt, vil regjeringens håndtering av den få stor betydning for både regjeringens og statsminister Erna Solbergs politiske ettermæle. Ingen var forberedt på dette. Men man blir målt på hva hvilke valg man tok da krisen inntraff.

Kostnadene ved den tilstanden vi lever i nå, hører vi om hver dag. Dette er dyrt. Og dyrere skal det nok bli, etter hvert som de mer langsiktige økonomiske konsekvensene blir synlige. For det er ikke slik at alt det som brått ble stoppet i mars, kan startes igjen på dagen når den tiden kommer.

På en måte kan det synes urettferdig at politikere blir vurdert etter hvordan de håndterte en situasjon de ikke hadde ønsket eller forberedt seg på. Samtidig er det nettopp i de uforutsette situasjonene at vi viser hvilke verdier vi har og hva som er viktig for oss.

Erna Solberg har vært innvalgt på Stortinget siden 1989, og har sånn sett vært med på mye i norsk politikk. Den erfaringen kommer nok godt med i det lederskapet hun nå skal utøve. Samtidig betyr det også mye hvilket verdigrunnlag statsministeren har.

I forrige uke satte hun ord på en svært viktig avveining i et intervju med Dagens Næringsliv: «Norge er et samfunn som ikke ofrer folk. Norge er et samfunn som tar vare på dem som har størst utfordringer.»

I møte med koronaviruset er dette ikke bare fromme ord eller luftige vyer til bruk i festtaler. Det handler om helt konkrete vurderinger.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

For det vil komme flere innvendinger i retning av at flere av dem som dør av korona, er eldre mennesker hvis liv antakelig gikk mot slutten likevel. Men vi ofrer ikke folk her i landet.

Det betyr selvsagt ikke at vi søker å fjerne all risiko. Det omkommer jevnlig folk i trafikken, uten at vi forbyr privatbiler av den grunn. Men vi gjør alt vi kan for å få dødstallene ned.

Og statsministeren påpekte i det samme intervjuet at om helsevesenet bryter sammen på grunn av mange koronasmittede pasienter, vil det ramme også mennesker med andre sykdommer som da ikke vil kunne få den hjelpen de har behov for.

Derfor er det helt nødvendig med tiltak som tar vare på flest mulig menneskeliv, og som hjelper oss til å få samfunnet til å fungere best mulig, både på kort og lang sikt, gitt den smittesituasjonen vi befinner oss i.

Det blir gjerne sagt at politikeres jobb nummer en er å arbeide for befolkningens sikkerhet. Det er akkurat det håndteringen av koronakrisen handler om, både på individuelt og kollektivt nivå.