Monica Mælands ettervekst

Mælands ettervekst er på den ene siden en liten og hverdagslig sak. På den andre siden sier episoden mye om norsk demokrati, fellesskap og gjensidig tillit.

Norges justis- og beredskapsminister Monica Mæland savner frisøren sin. Så sterkt er savnet at det ble tema på en orientering om koronasituasjonen nylig.

«Jeg er neppe alene med denne etterveksten, for å si det sånn», sa Mæland, og skapte et lattermildt pusterom i pressekonferansen, før hun brukte sitt eget stadig mørkere hår som overgang til et større alvor: Hun hadde hørt at enkelte frisører gikk på hjemmebesøk for å ordne håret til folk. «Det må vi slutte med. Det kan spre smitte», sa hun.

Monica Mæland er statsråd. I de fleste land innebærer en slik tittel tilgang til privilegier. Ser vi ut i verden, er det ikke vanskelig å finne eksempler på politikere som hever seg over loven. Vår egen regjering, derimot, viser at de underordner seg de samme restriksjonene som de pålegger resten av befolkningen.

Mælands ettervekst er på den ene siden en liten og hverdagslig sak. På den andre siden sier episoden mye om norsk demokrati, fellesskap og gjensidig tillit. Det finnes garantert sorte får, ugler i mosen og folk som meler sin egen kake også hos oss. Og heldigvis finnes det kritiske røster. Når regjeringen legger frem en litt for løst formulert kriselov, får den nyttige korrektiv fra opposisjonen før den settes ut i livet. Men i det store og hele står vi i dette sammen.

I en del andre land misbruker toppolitikere nå situasjonen til å tilrane seg makt. Ungarn høster massiv kritikk for unntaksloven som ble vedtatt mandag. Loven gir Victor Orbáns regjering ubegrenset makt i ubegrenset tid. «Diktatorgrep» er et ord som brukes om loven som blant annet tillater regjeringen å styre ved rene ordrer, uten å involvere parlamentet.

Vi ser også at flere land bruker koronakrisen som påskudd for å begrense ytringsfriheten. Statsminister Orbáns kritikere risikerer lange fengselsstraffer. Organisasjonen Freedom House er også bekymret for knebling av ytringsfriheten i blant annet Sør Afrika, Thailand, Egypt, Tyrkia og Venezuela.

Dessverre tar heller ikke trosforfølgerne koronapause. De har ikke innstilt forfølgelsen og gått i selvpålagt isolasjon. Stefanusalliansen er blant dem som er dypt bekymret for fengslede muslimske uighurer og kristne pastorer i Kina. Amnesty International ytrer samme bekymring for Iran, der for lite gjøres for å beskytte innsatte i fengslene for smitte, og der flere hundre er fengslet utelukkende for sine meninger og sin tro.

13 EU-land signerte denne uken en uttalelse der de advarer om at enkelte krisetiltak i forbindelse med koronavisurset kan sette demokrati og menneskerettigheter i fare. «Krisetiltakene bør begrenses til det som er nødvendig, skal være forholdsmessige og midlertidige og underlagt regelmessig kontroll» sier de blant annet. Lignende advarsler har også kommet fra FN.

Det er en påminnelse om at pandemien ikke bare truer helsen og verdensøkonomien, men også statenes fundament: Altså prinsippene om rettsregler, demokrati og grunnleggende rettigheter. Vi håper alle at livet skal fortsette mest mulig som normalt på den andre siden av epidemien. Da kan vi ikke sitte stille og se på at demokratiet undergraves i koronaens navn.