Ernas upålitelige krisevelgere

Erna Solberg øker i popularitet sammen med regjeringssjefer over store deler av verden. Men selv om hun håndterer krisen godt, risikerer hun å bli et offer for Churchill-effekten.

Erna Solberg øker i popularitet sammen med regjeringssjefer over store deler av verden. Men selv om hun håndterer krisen godt risikerer hun å bli et offer for Churchill-effekten.

NRK og Aftenpostens nye meningsmåling viser et kjempebyks oppover både for Høyre som parti og for Erna Solberg personlig.

Etter å ha opplevd helt elendige gallupstall på etterjulsvinteren svingte pilen rett opp da korona-krisen slo inn for alvor fra midten av mars. På den siste målingen suser Høyre frem med hele fem prosentpoeng til en oppslutning på 24,9 prosent.

Tallenes tale er enda klarere når velgerne blir spurt hvem de foretrekker som statsminister. Der fyker oppslutningen om Erna Solberg opp med nesten 12 prosentpoeng til 55.

Den sittende statsministeren har nå det tredje største forspranget hun noen gang har opplevd når hun blir målt opp mot sin rival Jonas Gahr Støre.

Samme type politiske tendens er nå tydelig over store deler av verden: De som sitter med regjeringsansvaret under denne globale krisen øker populariteten betydelig.

Over seks av ti briter mener nå at statsminister Boris Johnson gjør en god jobb. Frankrikes president Emanuel Macron og Tysklands rikskansler Angela Merkel styrker også sin stilling på målingene.

Og det ser regjeringssjefene faktisk ut til å gjøre nesten uansett hvordan de håndterer pandemien. USAs president Donald Trump befinner seg for tiden rundt de høyeste popularitetsnivåene han har hatt gjennom hele sin turbulente presidentperiode.

Og andelen som mener at Trump gjør en god jobb, har hittil bare fortsatt å øke, dess verre pandemikrisen har utviklet seg på hans vakt.

Også på galluper som måler stemningen foran presidentvalget i høst, er Trump nå i ferd med å tette gapet til den sannsynlige utfordreren Joe Biden.

Denne typen sterke popularitetsøkninger er et velkjent fenomen under dype kriser. Befolkningen slutter opp om sine ledere når landet trues av en potensielt dødelig fare, enten det er snakk om fiendtlige styrker eller en virus-pandemi. De som sitter med makten får et krisetillegg fra velgerne.

Det må understrekes at vi her snakker om et øyeblikksbilde og at ting kan endre seg raskt. For dette er en krise som kan skape varige politiske endringer, også i Norge. Arbeiderpartiet går også frem sammen med Høyre på siste måling.

Tendensen til at de store styringspartiene styrkes på bekostning av de mindre, er dermed allerede tydelig. Så er det også mulig at beredskapsspørsmål og kravet om økt selvforsyning vil bli viktige saker fremover, noe som kan tenkes å styrke Senterpartiet.

For Erna Solberg blir det store spørsmålet hvordan hun skal klare å beholde de velgerne som nå strømmer til partiet hennes. For selv den som er umåtelig populær i krisetider, har ingen garanti for å beholde oppslutningen når faren er over.

Det kanskje mest drastiske eksemplet i så måte er Storbritannias statsminister Winston Churchill. Han ble selve symbolet på den britiske og hele den frie verdens motstand mot Hitler gjennom fem lange krigsår.

Men bare to måneder etter fredsslutningen måtte han forlate statsministerembetet, stemt ut av velgere som mente at Arbeiderpartiet var de beste til å styre landet på den andre siden av krisen.