Når kirker brennes for å hevne Koranen

Forestillingen om at man har rett eller plikt til å reagere på religiøse krenkelser med vold, ødeleggelse og drap er forkastelig.

Et brannmareritt ser nå ut til å være over nord i Gudbrandsdalen etter at en kirkepyroman har vært på ferde i området.

Først ble Dombås kirke hardt skadet etter en ildspåsettelse 20. februar. En måned senere ble Sel kirke litt lenger sør i dalføret forsøkt påtent.

På lørdag ble såen mann i 20-årene pågrepet og siktet for begge ugjerningene. I politiavhør har mannen oppgitt at han tente på for å hevne den omstridte koran-brenningen som organisasjonen Stopp Islamiseringen av Norge gjennomførte på torget i Kristiansand i høst.

Hvis den videre politietterforskningen viser at dette virkelig var bakgrunnen, føyer brannstiftingen seg inn i den lange og uhyggelige rekken av skadeverk, voldelige angrep og terrorhendelser begått ut fra ett og samme motiv.

Det gjelder ønsket om - noen hevder også forpliktelsen til - å hevne angrep på den muslimske religion, herunder deres profet Muhammed og deres hellige bok Koranen.

Dette tankegodset har blitt brukt som bakgrunn for terroraksjoner over hele Europa, målrettede angrep mot redaksjonslokaler, tegnere og kunstnere - og nå angivelig også brannangrep mot kirkebygninger i et norsk dalføre.

Kirkebrannene er for øvrig ikke første norske voldshendelse med denne typen begrunnelse.

I oktober 1993 ble forlagsdirektør William Nygaard skutt og hardt skadet i sin egen hage. Nygaard hadde da levd med dødstrusler i lang tid etter at forlaget hans Aschehoug hadde utgitt romanen Sataniske vers, en bok som av mange muslimer ble oppfattet som blasfemisk.

Forestillingen om at man har rett eller plikt til å reagere på det man oppfatter som religiøse krenkelser med vold, ødeleggelse og drap er forkastelig.

Dessverre er det altfor mange muslimer som fortsatt lever i denne villfarelsen. Tilhengerne av denne trosretningen må som alle oss andre, lære seg å reagere på en adekvat måte når deres religiøse følelser blir krenket eller utfordret.

Og så må religionskritikk, samme hvor omstridt eller rå den måtte være, aldri plasseres i samme kategori som den voldelige responsen krenkelsen møtes med. Vi synes dessverre at prosten i Nord-Gudbrandsdal, Birgitte Bentzrød, går altfor langt i den retningen når hun kommenterer den siste utviklingen i branndramaet.

Overfor Vårt Land likestiller hun nærmest de toog sier at «brenning av koran og kirke er handlinger som ikke har noen plass i et demokrati som er bygd på gjensidig respekt». – Jeg tolker disse handlingene som en måte å vise makt på, sier Bentzrød.

Det er ille nok at den mistenkte gjerningsmannen mener at koran- og kirkebrenning er parallelle størrelser. Men det er enda mer overraskende at en prost i Den norske kirke gjør samme type sammenligning.

Heller ikke vi liker at bøker blir flammenes rov. Men uansett egen smak, så er brenning av bøker man selv eier, en demokratisk rettighet.

Det er en symbolhandling, som både er og bør fortsette å være en del av ytringsfriheten. Da er det selvfølgelig noe helt annet å bedrive kriminelt skadeverk på et trossamfunns eiendom.