Svensk samvittighet

Det er beklagelig at to kristne jordmødre ikke fikk anledning til å prøve saken sin for Den Europeiske Menneskerettsdomstolen, mener Dagen.

De to kristne jordmødrene Ellinor Grimmark og Linda Steen fikk ikke anledning til å prøve saken sin for Den Europeiske Menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

Beslutningen kom tidligere i mars. Den viser at samvittighetsfriheten er under press i Europa og stadig må forsvares.

Dagen har flere ganger skrevet om Grimmark og Steen. De er blitt jordmødre for å hjelpe fram nye liv, ikke for å bidra til avslutte liv før de har sett dagens lys. Av samvittighetsgrunner har de ­reservert seg mot å delta ved abortinngrep. Den overbevisningen kom til å koste dem jobben ved svenske sykehus.

Etter å ha lidd nederlag i det svenske retts­systemet, prøvde de å bringe saken inn for EMD. Denne domstolen skal se til at de 47 medlemsland­ene i Europarådet overholder Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK).

I likhet med Norge har Sverige gjort denne konvensjonen til gjeldende lov. «Enhver har rett til tankefrihet, ­samvittighetsfrihet og religionsfrihet„ heter det i artikkel ni av denne konvensjonen.

Spørsmålet om å medvirke til å avslutte et liv må i høyeste grad sies å være dekket av en slik formulering. Det burde ikke være underlig at en person som har utdannet seg til jordmor, kan ha et syn på verdien­ til ufødt liv som gjør det umulig å delta ­under en provosert abort.

Å anklage noen som har en slik overbevisning, for å nekte sentrale ­arbeidsoppgaver er å snu saken på hodet. Jord­mødre ­tvinges i så fall egentlig om å gjøre det motsatte av det som er yrkets kjernevirksomhet.

Dermed kan man ikke sammenlikne det med en lege som tilhører Jehovas vitner og dermed nekt­er å bidra til blodoverføring, for eksempel. Den Europeiske Menneskerettsdomstolen erkjenner at trosfriheten til de to jordmødrene ble innskrenket.

Men ettersom en ateist ville bli utsatt for samme innskrenkning, mener dommerne det ikke dreier seg om religiøs diskriminering. Vi vil heller snu på det: Men man kan like gjerne snu på det: Også en ateist som hadde reservert seg, ville vært utsatt for innskrenkning i samvittighetsfriheten.

Begge jordmødrene var innstilte på å jobbe på avdelinger der det er underskudd på arbeidskraft og der abortrelaterte oppgaver utgjør en ytterst ­liten del av virksomheten. Domstolen velger også å overse at det i forarbeidene til den svenske abort­loven i 1974 ble tatt til orde for å ivareta også ansattes­ ulike interesser og forutsetninger.

«Summa summarum er det vanskelig å ikke dra den slutningen at det er Sveriges lobbyarbeid bak kulissene som forklarer denne beslutningen. At det helt enkelt, for å føre tydelig tale, er et politiske ­dokument», skriver generalsekretær Olof Edsinger i Svenska Evangeliska Alliansen i en artikkel om EMDs avgjørelse.

Sammen med 76 kristne ledere fra hele bredden i kirkelandskapet har Edsinger også signert et opprop der de beklager at Grimmark og Steen møtte en stengt dør i Strasbourg. De to jordmødrene har søkt seg til Norge for å få jobb, og det er jo gledelig for oss.

Men heller ikke her i landet bør vi tro at samvittig­hetsfriheten er uomstridt. Det er viktig­ å holde øynene åpne og argumentene skjerpet­. Det kommer nye kamper, og de må vinnes. Et samfunn uten samvittighetsfrihet, er ikke lenger et fritt ­samfunn.