Når misjonærer må reise hjem

Nylig kunne vi lese at både Normisjon og NMS har bestemt seg for å kalle hjem misjonærer. De har vurdert risikoen i en del av landene de opererer, og kommet frem til at det er nødvendig å hente utsendinger hjem.

Norsk Luthersk Misjonssamband og Ungdom i Oppdrag har så langt valgt å gjøre individuelle vurderinger knyttet til de enkelte medarbeidernes situasjon der de er. Så langt har Utenriksdepartementet sagt at nordmenn som er fast bosatt i utlandet ikke trenger å komme hjem.

Men situasjonen kan fort endre seg, og for en del norske utsendinger kan det være vanskelig å komme seg hjem raskt nok hvis det skulle bli nødvendig. Derfor tok Normisjon og NMS det som er høyst uvanlige avgjørelse, for organisasjoner som har sendt ut misjonærer siden 1800-tallet. Det har vært store sykdomsutbrudd også tidligere i misjonens historie, men omfanget av korona-smitten er uvanlig også i historisk perspektiv.

Det er ingen enkel avgjørelse å hente hjem misjonærer. Slik er det også for nødhjelpsorganisasjoner. Helsepersonell som opererer i usikre områder vet at de etterlater mennesker i potensielt svært vanskelige situasjoner når de forlater dem. Men noen ganger er det likevel nødvendig å ta slike skritt.

For misjonærenes del har hjemsendelsen også en ekstra dimensjon ved at de mister muligheten til å formidle evangeliet overfor mennesker som kan kjenne på stor usikkerhet, eller som befinner seg i dyp nød.

Prosessen med å bli misjonær har aldri vært enkel. Det ligger til dels store omkostninger bak å reise ut. Det krever mye forberedelser, og man gir avkall på mange goder som vi som er hjemme kan ta for gitt.

Derfor kan det være anfektende når man på grunn av omstendigheter man selv ikke kan kontrollere, blir tvunget til å avbryte et arbeid man opplever seg kalt av Gud til å utføre. Det er noe å tenke over for alle som kjenner noen av de aktuelle misjonærene, og også alle andre misjonsvenner.

Sammenlignet med tidligere tider er det et lyspunkt at teknologien kan være til hjelp også her. Muligheten for å holde kontakten med dem man har forlatt, er helt andre i dag enn de var før. Og selv om situasjonen akkurat nå er uoversiktlig, vil de aller fleste misjonærene antakelig kunne reise tilbake til sine tjenesteområder innen ikke alt for lang tid.

Men korona-viruset forblir en påminnelse om livets sårbarhet, og om at vi grunnleggende sett alle lever på lånt tid. Det er også en påminnelse om at livet her på jorden har en ende, og at alle mennesker trenger å høre evangeliet om Jesus Kristus.

I tidligere tider var det mer vanlig at ulike slags krisetider ble brukt som en anledning til omvendelse. Det er aktuelt også for oss. Kriser og katastrofer kan hjelpe oss til å huske på Guds frelse. Det gjelder både for dem som forkynner evangeliet i andre land, og for oss som er hjemme. Vi har alltid anledning til å vende oss bort fra Gud.

Men vi kan også vende oss til ham, ikke minst når bekymringer truer og fremtiden kan synes usikker. Gud er den samme, hans miskunn er evig.