Hjemvendte nordmenn på Garderm
...
Hjemvendte nordmenn på Gardermoen med beskyttelsesmasker. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Leder
På vei mot en ny normalitet
Del
Vi må tilbake til den elementære erkjennelsen at vi er avhengige av hverandre.

«Utenriksdepartementet fraråder reiser som ikke er strengt nødvendige til alle land», het det i en pressemelding lørdag. I den nåværende situasjonen kom ikke meldingen som noen stor overraskelse. Vi har avfunnet oss med at det er nødvendig å iverksette drastiske tiltak for å begrense koronasmitte.

Men meldingen er et av mange eksempler på hvor vidtrekkende konsekvenser utbredelsen av koronaviruset har fått. Ingen av oss vet hvor lenge dette vil vare, og ingen av oss vet hva det vil gjøre med oss på sikt. Men det er ganske sikkert at vi kommer til å oppleve en ny normalitet etterpå. I løpet av de nærmeste ukene vil vi antakelig se politikere fra ulike leire presentere hver sine vurderinger av hva vi nå bør foreta oss.

Kostnadene ved nedstengte skoler, ved arbeidsplasser uten folk på kontorene og ved store begrensninger i forsamlingsfriheten er så høye at behovet for å redusere risikoen må få konkrete utslag. Da er det nødvendig å tenke nøkternt gjennom hvilke konsekvenser ulike valg vil få, og hva som har ført oss dit vi er i dag.

«Nasjonalstatens betydning understrekes uhyre sterkt i dagens krise», skrev professor Janne Haaland Matlary i Dagens Næringsliv lørdag. Etter hvert som flere land stenger grensene sine er det ikke vanskelig å se at hun har rett. Vi har gjennom mange år blitt vant til å tenke at landegrenser ikke betyr like mye som før. Her hjemme trådte Schengen-avtalen, som innebar fjerning eller vesentlig reduksjon av grensekontroller, for fullt i kraft fra 2001.

Det å ta en flytur utenlands har for mange blitt vel så vanlig som å fly innenlands. Nå er det annerledes. Og plutselig ble landegrensene viktigere enn på lenge. Nå snakker vi også om forsyningssikkerhet på en måte vi ikke har gjort på lenge. Ikke minst når det gjelder medisiner og andre nødvendighetsgoder.

Det kan være fristende å ty til proteksjonisme, og å skylde på andre. Viruset oppstod i Kina. Men kineserne kan ikke alene bære ansvaret for spredningen. I stedet for å isolere oss fra hverandre, er vi derfor nødt til å finne løsninger sammen.

Martin Sandbu er til daglig økonomikommentator i britiske Financial Times. På søndag minnet han i Aftenposten om at ingen av oss kan velge bort tilhørigheten til resten av verden. I stedet for å stenge verden ute, bør vi heller utvikle verdikjeder som hindrer at mange blir avhengige av den samme enkeltaktøren.

Globalisering er et produkt av politiske beslutninger. Disse kan gjøres om. Men globalisering er også et produkt av teknologiske muligheter. Om vi endrer politiske holdninger, vil den internasjonale samhandlingen fortsette.

Grunnleggende må vi derfor tilbake til den elementære erkjennelsen at vi er avhengige av hverandre. Det er mye som tyder på at nasjonalstaten likevel kan få økt betydning i tiden fremover. For Norges del har det både positive og negative sider. Men de som har hatt vanskelig for å få øye på globaliseringens skyggesider, får nå en sannhetens erkjennelse.

Som så ofte ellers trenger vi derfor å ha to tanker i hodet på en gang. Nasjonalstaten har ikke utspilt sin rolle. Den trengs. Men vi kan ikke late som om det som skjer med andre lands borgere ikke angår oss.