Fedrekvoten er misforstått likestilling

Ordningen med tvungen tredeling av foreldrepermisjonen kan være i spill igjen etter regjeringsendringen. Og bra er det.

FrPs nestleder Sylvi Listhaug tok på Dagsrevyen på selveste kvinnedagen til orde for å skrote ordningen med tvungen fedrekvote og heller la familiene selv bestemme hvordan de vil fordele permisjonstiden mellom de to foreldrene.

Etter regjeringsexiten anser Fremskrittspartiet seg ikke lenger bundet av Granavolden-plattformen der spesielt Venstre gikk hardt inn for å få denne statlige styringen av familienes valg igjennom. Også Høyre har et landsmøtevedtak på at de på sikt ønsker å fjerne den spesielle kvoten perioden bestemt for far.

I dag er ordningen slik at både mor og far har 15 ukers lønnet permisjon som er øremerket hver av foreldrene, mens resten av de til sammen 49 ukene fritt kan fordeles mellom foreldrene. Det kan i utgangspunktet høres fint ut.

Men systemet er samtidig utformet slik at det innskrenker familienes selvbestemmelse. For hvis far ikke tar ut «sine» uker, bortfaller stønaden for denne perioden. Mor kan altså ikke overta pappaukene hvis det er det som passer best for familien.

Familiepartiet KrF har nå mulighet til å blir tungen på vektskålen hvis dette prinsippet skulle bli endret i retning større valgfrihet for familiene, slik jo både Frp og Høyre egentlig ønsker.

Kristelig Folkeparti vedtok på forrige landsmøte en støtte til tredeling av foreldrepermisjonen inkludert tvungen fedrekvote, riktignok med en ønske om en noe kortere periode forbeholdt pappaene. Vedtaket ble gjort til tross for motstand i deler av partiet, blant annet fra den nye nestlederen Ingelin Noresjø.

Hun pekte på at ordningen slår uheldig ut og fører til at småbarnsmødre føler seg presset tilbake i jobb mens de ammer. «Misforstått likestilling», var den klare meldingen fra Noresjø i VG etter landsmøtevedtaket.

Vi er helt enig med KrF-nestlederen og mener at partiet i denne saken møter seg selv i døren. For hele KrFs familiepolitikk er jo bygd opp nettopp rundt prinsippet om valgfrihet for barnefamiliene. At det er familien selv som vet best hva som passer for dem, ikke den norske stat.

Dette var jo selveste kronargumentet da KrF vant sin aller største familiepolitiske seier, innføringen av kontantstøtten. Det var familiene selv som skulle få bestemme om de ville sende de aller minste barna i barnehage eller om de selv ville være hjemme med dem. Og hvis de valgte annerledes enn flertallet, skulle de likevel ikke bli økonomisk forskjellsbehandlet.

Vi synes det er utmerket at fedre får lønnet permisjon for å være sammen med sine nyfødte. Men hvor lenge de skal være det og om det er mor eller far som skal ta ut mest permisjon, er det familiene selv som er de nærmeste til å bestemme, ikke likestillingsideologer, ikke statlige byråkrater og ikke politikere.

Og spesielt ikke KrF-politikere. For oss er det rett og slett uforståelig hvorfor KrF i akkurat denne aktuelle saken skroter sitt beste og viktigste familiepolitiske prinsipp.

Hvis Venstre ønsker å opptre som norske familiers overformyndere, så bør de få stå alene som det. I hvert fall på den ikke-sosialistiske siden.