Kristent sinnelag

Det er helt legitimt og finnes gode grunner til å være kritisk til islam, men kritikken må ikke på noen måte etterlate tvil om at muslimer er akkurat like verdifulle som alle andre mennesker. 

Nestleder i Unge Høyre og avhopper fra Den læstadianske forsamling Daniel Skjevik-Aasberg mener terrortiltalte Philip Manshaus kan ha funnet inspirasjon til sine holdninger hos læstadianerne. Skjevik-Aasberg mener ifølge Vårt Land at Manshaus kan ha tenkt at læstadianerne var mennesker som var enige med ham, ikke nødvendigvis i virkemidler og mål, men i skepsisen mot innvandrere og muslimer. Høyre-politikeren tror ikke kontakten med læstadianerne er hovedforklaringen bak radikaliseringen av Manshaus, men at den kan ha bidratt.

Til dette må vi for det første si at vi må være ytterst varsomme med å forklare individers handlinger med antatt påvirkning fra miljøer. Særlig utfordrende er dette for miljøer som er små, lite synlige og derfor sårbare for fordommer og misforståelser. Læstadianerne er utsatt i så måte.

Skepsisen mange nordmenn har til kristne miljøer er en betydelig utfordring. Mangelen på innsikt og forståelse også i mediene kom i fjor til uttrykk i TV2s dekning av Brunstad Christian Church, kjent som Smiths venner, i dokumentarserien «Norge bak fasaden». Som en vittig, selvironisk kristen tunge uttrykte det: «All religion er like ille, særlig kristendom».

Når dette er sagt, er debatten en påminnelse til oss alle om hvordan vi tenker og snakker. Begreper og uttrykksmåter som kan være innforståtte og selvinnlysende internt, kan skape misforståelser eksternt. Det er helt legitimt og finnes gode grunner til å være kritisk til islam, men kritikken må ikke på noen måte etterlate tvil om at muslimer er akkurat like verdifulle som alle andre mennesker.

Fra et kristent perspektiv er det også viktig å understreke at de ikke er våre fiender, men er elsket av Gud med samme kjærlighet som vi selv. Det kan vi fastholde uten å fravike at Muhammeds lære ikke forteller oss sannheten om hvem Gud er og ikke er en vei til frelse.

Denne balansen er ikke alltid lett å holde. ­Seniorrådgiver Stig Magne Heitmann i Åpne ­Dører oppfordret i et intervju med Kristelig Pressekontor tidligere i uken kristne ledere til å forkynne mot kristen netthets. Heitmann forteller at han blir sjokkert og fryktelig lei seg over hva noen kristne skriver på nettet.

– Jeg registrerer at det er noen som kaller seg kristne, som ikke er gode på å skille mellom terror utført i islams navn og muslimer generelt. Der har vi en stor utfordring, sier Heitmann.

Mange utviklingstrekk og utfordringer i samfunnet kan gi grunn til bekyrming. Det er menneskelig å bli redd og sint. Men det er ikke noe kristent ideal å la frykten og sinnet ta overhånd. Tvert imot oppfordrer Bibelen oss til å overvinne det onde med det gode.

I Lukas-evangeliet leser vi om at Jesus og ­disiplene ble avvist da de ville skaffe seg husly i en samaritansk landsby. Disiplene Jakob og Johannes spør om han ville at de skulle by «ild fare ned fra himmelen og fortære dem». Jesus talte dem streng til rette og sa at de ikke visste «hva slags ånd de er av».

Han framhevet at Menneskesønnen ikke var kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å ­frelse. Den påminnelsen trengs fortsatt.