Ved rikshospitalet opplever de
...
Ved rikshospitalet opplever de økt pågang fra tenåringer som ønsker å skifte kjønn. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix
Leder
Ropstads ansvar i kjønnsskiftedebatten
Del
Er barne- og familieministeren virkelig komfortabel med at foreldre risikerer å miste omsorgen for barna sine på grunn av motstand mot kjønnsskifte?

Vi er på ingen måte imponert over svarene som helseminister Bent Høie gir til Dagen i forbindelse med vår artikkelserie om kjønnsskifte for barn og unge. Høie er ikke bekymret verken for barnas eller foreldrenes rettsikkerhet i slike saker. Og han ser tilsynelatende ikke problemet med mulig feilbehandling.

Statsråden mener det er et mye større problem at mange som angivelig burde få et tilbud om å skifte kjønn, ikke får det.

Selv om vi er kritisk til innholdet i det Høie sier, skal han likevel ha ros for at han er til stede i debatten og sier det han mener. Slik er det nemlig ikke med alle.

Det er spesielt en politiker som vi hadde håpet ville ytre seg, men som har vært helt taus i dette ordskiftet: Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad.

Vi har selvfølgelig respekt for arbeidsfordelingen innad i en regjering. Og vi skjønner at helsespørsmål sorterer under helseministeren, også de sakene som gjelder barn og unge, slik tilfellet er her.

Men det er samtidig like klart at det er sider ved dette sakskomplekset som i hvert fall tangerer ansvarsområdet til barne- og familieministeren.

Det gjelder for eksempel den nettbaserte statlige rådgivningen som gis til mindreårige som søker informasjon om kjønnsskifte. Vi har tidligere på denne plass både omtalt og problematisert den veiledningen som gis på ung.no, en nettportal som er eid og drevet av Bufdir, som ligger under Ropstad og Barne- og familiedepartement.

Enkelte av rådene som ble gitt til unge som stilte spørsmål om kjønnsskifte, var så ekstreme at man måtte fjerne dem og ta selvkritikk. Denne rådgivningen er barneminister Ropstads ansvar, men vi har ikke hørt hans stemme i debatten.

Vi savner også å høre hva Kjell Ingolf Ropstad mener om rettssikkerheten til barn og unge som går igjennom ofte helt irreversibel kjønnskorrigerende behandling. Unge, friske kropper blir skåret i og hormonbehandlet.

Føler barne- og familieministeren seg helt trygg på at den informasjonen som gis til ungdommer i en ofte sårbar og forvirrende fase, er tilstrekkelig? Det gjelder også informasjon om sterkt forhøyet risiko for å få en rekke sykdommer når man gjennomgår visse typer hormonbehandling.

Ropstad har også ansvaret for det norske barnevernet. Vi er faktisk interessert i hva han mener om den praksisen som Ingun Wik ved Helsestasjon for kjønn og seksualitet fortalte om til Dagen i forrige uke.

Hun viste til helestasjonens praksis med å sende bekymringsmelding til barnevernet dersom foreldre ikke støtter at barnet deres skal påbegynne kjønnskorrigerende behandling. Hun mente at en slik holdning fra foreldrene var like galt som å bruke vold mot sine egne barn.

Som vi husker prøvde Wik i intervjuet å berolige med at det kun i ett tilfelle hadde skjedd at foreldre hadde blitt fratatt omsorgen for sitt eget barn på grunn av motstand mot kjønnsskifte. Her lurer vi på om barne- og familieministeren virkelig er kjent med praksisen.

Og kan han virkelig være komfortabel med at foreldre altså risikerer å miste omsorgen for barna sine på et slikt grunnlag. Det hadde også vært interessant å høre hva han har å si om mulighetene for at slike saker etter hvert kan havne i Strasbourg der det norske barnevernet nå taper sak etter sak.

Spaltene våre er åpne, Ropstad.

kjønnsskifte,kjell ingolf ropstad,lederartikkel,kjønnsdysfori,bent høie