Riktig av Solberg om frimureri

Å være frimurer er ikke forenlig med de særskilte åpenhetskravene som stiles til en statsråd. Det er vi glad for at statsministeren nå har fastslått.

Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) er i hardt vær for tiden. Det er hovedsakelig forholdene rundt Høyrepolitikerens tidvis doble og nesten tredoble lønn som nå truer med å gjøre statsrådsperioden kort.

Men de siste dagene har også Sivertsens medlemskap i Den Norske Frimurerorden blitt gjenstand for kritikk. Norges fiskeriminister var inntil onsdag frimurer av niende grad. I brorskapet ble han titulert som «høyt opplyste St. Johanneslogens betroede broder» og «kommandør av vår Herre Jesu Kristi hellige og fattige tempelorden» i brorskapet.

Tirsdag kveld sa statsminister Erna Solberg til NRK at hun mente at Sivertsen burde melde seg ut av ordenen. Fra da av var det bare et tidsspørsmål før Sivertsens karriere i Den norske frimurerordenen var over. En statsråd kan jo ikke trosse sjefen sin i slike spørsmål. Og onsdag ettermiddag kom så også den uunngåelige meldingen: Fiskeriminister Sivertsen melder seg ut av Frimurerordenen.

Dagen er på prinsipielt grunnlag kritisk til både til frimureriet og andre hemmelige brorskap. Vi har to hovedargumenter, det ene handler om ideologi, det andre om demokrati.

Den Norske Frimurerorenen hevder å være en kristen organisasjon. Enkelte har til og med kalt losjen for «kirkens beste mannsarbeid». Med slike aspirasjoner er det all mulig grunn til å vurdere om brorskapets lære og ritualer virkelig er forenlig med kristen tro. Det tviler vi på, for å si det forsiktig.

Vi er skeptiske til dødsmystikken som gjennomsyrer hele ordenens symbolikk. Og vi er særlig kritiske til påstandene i de høyere gradene i frimureriet om at man besitter en slags spesialkunnskap skjult for vanlige mennesker, for eksempel forestillingen om at ordenen har litt av Jesu blod i sin varetekt.

Men det som gjør at vi fullt og helt kunne slutte oss til statsministerens krav om at en minister ikke kan være frimurer, handler om den lukketheten, eksklusiviteten og elitismen som preger dette brorskapet.

Bak disse stengte dørene er det samfunnets toppskikt som treffes. Frimurerlosjen er ikke et møtested for hvermannsen, det stilles klare økonomiske krav for å bli medlem. Ordenens ritualer skal holdes skjult for alle andre enn de innviede. De som tas opp i losjen avgir løfter til hverandre og til ordenen, løfter som offentligheten utenfor altså ikke skal ha innsyn i.

Dette hemmeligholdet og disse skjulte båndene mellom losjebrødre harmonerer veldig dårlig med ønsket om transparens som er så grunnleggende i et moderne samfunn. Og de er definitivt ikke forenlig med de særskilte åpenhetskravene som stilles til våre toppolitikere.

Vi er derfor glad for at statsminister Erna Solberg nå i praksis har satt foten ned og fastslått prinsippet om at man ikke samtidig kan være frimurer og statsråd. Det er hun den første norske regjeringssjef som har gjort.