Må man ha en sekulær dagsorden for å få offentlig støtte?

Det har vakt reaksjoner at Oppvekst- og utdannings­utvalget i Stavanger ikke vil støtte en kristen fritidsklubb i regi av Norsk Luthersk Misjons­samband.

Utgangspunktet var at uvalget skulle anbefale­ kandidater overfor Barne-, ungdoms- og familie­direktoratet. Direktoratet tildeler støtte til ­barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn.

Men NLM skulle tydeligvis ikke ha oppgitt at de «har eit kristent livssyn» som de «ønskjer å dele gjennom samtalar, handlingar og nestekjærleik».

Utvalgsleder Eirik Faret Sakariassen (SV) går langt i retning av å bekrefte at denne formuleringen gjorde det politisk vanskelig for utvalgets flertall å støtte tiltaket.

Det dreier seg om en dataklubb. Regionleder Kolbjørn Bø i NLM Sørvest forteller at de ønsket å etablere en arena for folk som mangler slike ­arenaer. Under andre forhold hadde dette vært nokså lett å betrakte som et samfunnsbyggende ­tiltak, et ­initiativ hvor både ansatte og frivillige ­ressurser blir stilt tilgjengelig for ungdommer.

Men risikoen for at disse ungdommene kunne komme til å bli utsatt for kristen forkynnelse ble altså såpass tung å svelge at flertallet, bestående av SV, Ap, FNB og MDG vendte tommelen ned. Det er for øvrig verdt å merke seg at både FNB og MDG her stemte sammen med SV og Ap. Det er ikke uventet at den politiske venstresiden opptrer slik, men både FNB og MDG har en kortere historie og dermed en noe friere posisjon.

Det er påfallende at dette skjer i Stavanger. Knapt noen by i Norge har i større grad vært ­preget av omfattende kristen virksomhet. Men kanskje går det en slags forbindelseslinje til Kristiansand, hvor Fædrelandsvennen de siste dagene har ­skrevet om sterke reaksjoner på tradisjonelle kristne holdninger. Der handler det spesifikt om homofili. I ­Stavanger er det selve det kristne ståstedet til NLM som blir problematisert.

Det har skjedd noe med samfunnet hvis det å ­drive ungdomsarbeid med ens kristne ståsted ­intakt er diskvalifiserende for å motta offentlig ­støtte. Rundt i verden vet vi at nettopp religiøse sammenhenger ofte er særlig godt egnet til å drive samfunnsbyggende arbeid, blant annet på grunn av det sterke fellesskapet som finnes i og rundt både kirker og andre sammenhenger.

Det hadde vært problematisk om NLM ville stilt krav om kristen bekjennelse for å kunne delta i en offentlig finansiert dataklubb. Men det finnes det ingen planer om. Signalene fra det kommunale utvalget peker i retning av at man må legge en sekulær dagsorden til grunn for å få offentlig støtte.

Dette bekrefter igjen et inntrykk av berøringsangst på den politiske venstresiden. Det ser ut til å ha festet seg en tanke om at det er ­nøytralt å kun støtte aktører som ikke har en ­religiøs profil.

I et livssynsåpent samfunn burde man fra ­politisk hold heller applaudere at religiøse ­sammenhenger ikke er seg selv nok, men viser samfunnsansvar. Slik kan man bidra til god integrering, og til respekt for hverandres sameksistens.