Fra en demonstrasjon i Kina ti
...
Fra en demonstrasjon i Kina til støtte for de undertrykte uighurene i landet. Foto: Dita Alangkara, AP Photo
Leder
Selvsagt skal vi hjelpe forfulgte muslimer
Del
Når Den norske uighurkomiteen ønsker samarbeid med kristne organisasjoner som arbeider for trosfrihet, må svaret på invitasjonen være et klart ja.

«I dagens Kina forsvinner respekten for religiøse og etniske minoriteter, og det påvirker oss alle», sier Adiljan Abdurihim, sekretær i Uighurkomiteen, i en artikkel som kunne leses i Dagen tirsdag.

Abdurihim peker på den håpløse situasjonen det muslimske uighurfolket er i i Xinjiang-provinsen i det nordvestlige Kina, med konsentrasjonsleirer, indoktrinering, overvåkning, internering og innreiseforbud.

Han er samtidig dypt frustrert over manglende engasjement fra norske myndigheters side. Vi tror dessverre han har rett når han antyder at hensynet til handelsinteresser her blir satt foran trosfrihet og andre menneskerettigheter i norsk politikk.

Vi merker oss også at han er skuffet over tausheten fra andre muslimske land som ikke gjør stort for sine trosfeller i Xinjiang. Også hos dem ser han at økonomi og relasjonene til det mektige Kina har førsteprioritet.

Mange muslimske regimer står dessuten selv for så store brudd på menneskerettighetene i egen leir at det virker lite sannsynlig at de skal vise et stort engasjement for brudd på de samme rettighetene i Kina. Den norske uighurkomiteen føler seg altså ganske alene i en tid der uighurfolket er ofre for det Human Rights Watch beskriver som «særlig hard undertrykkelse».

Noen vil kanskje innvende at det oppleves som en motsetning å skulle hjelpe forfulgte muslimer, all den tid radikale islamister og muslimske regimer mange steder forfølger kristne. Til dét må vi for det første si at uighurene i Xinjiang ikke kan holdes ansvarlige for det radikale grupper andre steder i verden gjør.

Og selv om kristne også blir forfulgt i Xinjiang, er hevn og gjengjeldelse ingen kristen tanke. Tvert i mot ber Bibelen oss om å gjengjelde ondt med godt og å elske våre fiender. Det er dessuten dypt kristelig å tale undertrykte gruppers sak og hjelpe mennesker i nød.

Derfor er det flott å se at Stefanusalliansen umiddelbart takker ja til invitasjonen fra uighurkomiteen. De har også tidligere vist engasjement for uighurenes situasjon. Vi tror seniorrådgiver Lisa Winther har rett når hun argumenterer for at en livssynsuavhengig allianse for trosfrihet vil styrke saken.

Både fordi det kan øke forståelsen for problematikken, og fordi det styrker troverdigheten at man ikke bare kjemper for sine egne. Det er ingen motsetning mellom å bygge slike allianser og å sette søkelys på forfulgte kristnes situasjon, når dette kreves.

Denne uken har vi markert at det er 75 år siden frigjøringen av Auschwitz. Folkemordet mot jødene er i en særstilling i verdenshistorien. «Det må aldri skje igjen», er en setning vi ofte har hørt. Men faktum er at folkemord og forbrytelser mot menneskeheten har skjedd igjen og igjen i årene etter 2. verdenskrig.

Hver gang viser det seg vanskelig for verdenssamfunnet å gripe inn. Fra Stalins Gulag, Pol Pots Kambodsja og Maos kulturrevolusjon til Balkan, Rwanda, IS i Syria og Irak, Nord-Koreas konsentrasjonsleirer og overgrep mot muslimer i Myanmar: Det er svært komplisert å forhindre. Likevel må vi prøve.

Mener vi noe med dette, at det «aldri må skje igjen», kan vi ikke sitte stille og se på den knusende undertrykkelsen av uighurene i Kina.

den norske uighurkomiteen,folkemord,forbrytelser mot menneskeheten,kina,menneskerettigheter,stefanusalliansen,trosfrihet,uighurer,xinjiang