KUTTER: Den tradisjonsrike avi
...
KUTTER: Den tradisjonsrike avisen Moergenbladet skal nå kutte ut sine faste lederartikler. Foto: Håkon Mosvold Larsen
Leder
Til forsvar for lederartikkelen
Del
Det finnes en fremtid for bedre, spissere og kanskje også frekkere ledere i norsk presse.

Morgenbladets nye konstituerte sjefredaktør, Sun Heidi Sæbø, annonserte før helgen en ganske radikal endring. Den tradisjonsrike avisen skal nå kutte ut sine faste lederartikler.

Dette skjer ikke i en hvilken som helst avis, men faktisk på det steder der norske mediers moderne lederartikler ble født rundt midten av 1800-tallet. Morgenbladet var den første avisen som tok i bruk den usignerte lederen og var dermed opphavet til systemet med presseorganer som selvstendige meningsbærere i samfunnet.

Hos bransjenettstedet Medier24 kaller Sæbø norske avisers lederartikler for «en sjanger i krise». Hun mener at norske lederspalter er «fulle av intetsigende poenger».

– Med tanke på hvor liten brodd det er i lederartikler jevnt over, så er det et endetidstegn om de mener lederen, slik den fremstår i dag, er avisenes viktigste arena for å påvirke sin samtid, sier sjefredaktøren.

Vi er dypt uenig i Sun Heidi Sæbøs konklusjon om å kutte ut lederspalten. Samtidig må vi si at vi har forståelse for noe av diagnosen hun stiller på norske avisers lederartikler.

For det er ofte ikke de modige, overraskende og kontroversielle meningene som preger de store medienes lederspalter. Gratisavisen Natt og Dag lagde i fjor en oversikt over det de mente var «Topp 29 selvsagte ledere i Aftenposten». På den listen figurerte ledere fra Norges største avis med titler som «Venezuela må få et fredelig maktskifte», «Man kan ikke forby alt man ikke liker», «Stortinget er folkevalgt - også i regionene» og «En diett passer ikke alle». Sammen med mange andre.

Men løsningen på problemet med ikke-engasjerende lederartikler trenger ikke å være å kutte ut hele spalten. Det kan for eksempel være en tanke å heller begynne å skrive ledere som faktisk engasjerer.

Vi, for vår del, tror fortsatt det er en fremtid for bedre, spissere og kanskje også frekkere ledere i norsk presse. Kort sagt lederartikler som faktisk mener noe. Som tør ta standpunkt i omstridte spørsmål. Som utfordrer.

For det er jo ikke sånn at avisleserne ikke ønsker seg meninger. Tvert imot.Kommentar-sjangeren blir stadig viktigere i en tid der alle mediekonsumenter har umiddelbar tilgang til de samme hendelsesnyhetene. Men konkurransen er fortsatt sterk om de beste kommentatorene, de elegante pennene, de spennende stemmene, de som kan gjøre det kompliserte forståelig og oss alle litt klokere.

Vi håper at denne suksessen for meningsstoffet kan smitte over på avisenes lederspalter. Norske redaktører trenger å bli modigere når de setter seg ned for å skrive sitt daglige bidrag til norsk samfunnsdebatt.

Og det bør de altså fortsette å gjøre også i fremtiden. Vi ser på lederspalten som en uadskillelig del av det samfunnsoppdraget en avis har. Aviser uten meninger som målbæres på lederplass blir mer uinteressante aviser. Og det gjør både Presse-Norge og det offentlige ordskiftet fattigere.

lederartikkel,vebjørn selbekk,morgenbladet