GÅTEFULLT: Det er en gåte for
...
GÅTEFULLT: Det er en gåte for Martin Kolberg at ikke flere kristne stemmer Ap. Dagens store undersøkelse av holdninger blant aktive kristne viser at kun 8,1 prosent i denne gruppen valgte Arbeiderpartiet ved kommunevalget i høst. Foto: Vidar Ruud
leder
Derfor stemmer så få kristne på Ap, Martin Kolberg
Del
Viljen til å snakke om menneskeverd ved livets begynnelse er så å si fraværende på venstresiden.

For Ap-nestor Martin Kolberg har det alltid vært en gåte at ikke flere kristne stemmer på hans parti. Det fortalte han til vår avis på mandag i forbindelse med at Dagens store undersøkelse viser at kun 8,1 prosent av aktive kristne valgte Arbeiderpartiet ved kommunevalget i høst.

I motsetning til Kolberg er ikke vi overrasket over at Ap sliter med oppslutningen blant kristne. De åtte prosentene var faktisk et noe høyere tall enn det vi hadde forventet. Det finnes mange ulike - og etter vår mening også gode - grunner til at kristne slipper andre lister enn Arbeiderpartiets ned i stemmeurnene. Men historisk sett representerer nok 70-tallets opphetede abortdebatt et tidsskille for de aktive kristnes forhold til dette partiet.

For eksempel hadde Ap tidligere et betydelig sterkere fotfeste i Norges største frikirke, pinsebevegelsen, som også sosiologisk sett har befunnet seg nærmere arbeiderbevegelsen enn mange andre trossamfunn. Men da abort ble en fanesak for Ap, ble bruddet med dette partiet uunngåelig for mange kristne. Standpunktet gikk rett og slett på det kristne menneskesynet løs.

Mye har skjedd på de drøye 40 årene som har gått siden gjeldende abortlov ble vedtatt. Støtten til et liberalt lovverk er absolutt ikke lenger bare et venstresidefenomen. Men fortsatt er det en vesensforskjell på hvordan abortspørsmålet betraktes på venstre- og høyresiden i norsk politikk.

Det gjelder for eksempel noe så grunnleggende som om man i det hele tatt ønsker at temaet menneskeverd ved livets begynnelse skal debatteres i vårt samfunn. Den viljen er så å si fraværende til venstre i det politiske spekteret.

Der synes det å råde et nærmest angstbitersk forhold til hele problematikken. Så fort det dukker opp tilløp til abortdebatt, trekkes det frem strikkepinner, blodige truser og plakater om at Erna må ligge unna kvinners livmor.

Slik var situasjonen i fjor da temaet tvillingabort var en del av regjeringsforhandlingene mellom Høyre, Venstre, Frp og KrF. For på den borgerlige siden er man faktisk villig til å snakke om dette. Der finnes det en langt større forståelse for at abort ikke bare er en kvinnesak, men også et etisk spørsmål som omhandler utslokking av et menneskeliv.

Se for eksempel på hvordan en av de viktigste ideologene på borgerlig side, Civita-leder Kristin Clemet, omtaler abortproblematikken. – Spørsmål knyttet til abort, bioteknologi og dødshjelp er viktige debatter som alle generasjoner må føre, sier hun til organisasjonen Menneskeverd, som tidligere i uken tildelte henne årets Livsvernpris.

Hun er selv tilhenger av selvbestemt abort, men er for egen del klar på at abort innebærer «at man tar liv, eller i det minste et spirende liv». Clemet lurer også på «hvorfor skal man bli betraktet som et utskudd fordi man har et restriktivt syn på vanskelige etiske spørsmål»?

Det er et godt spørsmål som bringer oss tilbake til utgangspunktet, årsakene til at så få kristne stemmer Arbeiderpartiet. For der det kristne synet på menneskeverd blir møtt med respekt på borgerlig side, er det ofte forakten som dominerer fra sosialdemokratiet og videre mot venstre.

Der har du i alle fall en hovedgrunn, Martin Kolberg.

lederartikkel,vebjørn selbekk,martin kolberg,arbeiderpartiet,dagen,kristen-norge,kristin clemet,livsvernprisen,KrF,Frp,abort