Iran er Midtøstens største problem
Ayatollaene har gjort fundamentalistisk islam til en politisk maktfaktor i regionen.
Den politiske venstresiden har i årevis prøvd å innbille oss at det er Israel som er det store problemet i Midtøsten. Man har arbeidet ut fra en teori om at konflikten mellom israelere og palestinere er en slags «alle konflikters mor». Hvis bare den løses, så blir alt løst.
Til alt overmål trodde man faktisk at det var det norske sosialdemokratiet som satt med nøklene til løsning. Men i dag brukes 90-tallets Oslo-prosess som et skjellsord i Midtøsten. Og fredsprisen til terroristen Yassir Arafat i 1994 fremstår som en av de mest tvilsomme i den norske Nobelkomiteens snart 120 år lange historie.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men fordi historiefortellingen om denne ene konfliktens enestående viktighet har fått dominere mediene og offentligheten, er det norske folk jevnt over ganske dårlig informert om hvor kompleks situasjonen i Midtøsten faktisk er. Konfliktene i regionen har mange mødre, for å si det forsiktig. For eksempel skyldes ikke mangelen på demokrati i alle muslimske land fraværet av en palestinsk stat på Vestbredden og i Gaza.
Denne mangelen på kunnskap om forholdene, blir tydelig når det nå tilspisser seg mellom Iran og USA. For et av de utviklingstrekkene som i stor grad har gått under radaren i Norge, er nettopp Irans destabiliserende rolle i regionen helt siden islamistenes maktovertagelse i 1979.
Den islamske revolusjonen i Iran dette året er et sterkt undervurdert vendepunkt i Midtøstens moderne historie. Da Ayatolla Khomeini tok makten i landet for akkurat 40 år siden, ble fundamentalistisk islam med ett en sentral politisk maktfaktor i regionen. En kraft som kunne velte regjeringer, inspirere til terroraksjoner og mobilisere folkemasser for politiske mål.
Khomeinis kupp i 1979 innebar samtidig en religiøs krigserklæring mot Vesten og Israel. USA var den store satan og Israel den lille satan, hevdet de nye makthaverne i Teheran. Og krigserklæringen var ikke bare ideologisk, heller. Den var også i høyeste grad fysisk. I november 1979 ble den amerikanske ambassaden i Irans hovedstad stormet. Ambassadepersonellet satt i iransk fangenskap i hele 444 dager.
Per dags dato er Iran involvert i en rekke ulike pågående kriger og konflikter i Midtøsten. De støtter og bevæpner Hamas-regimet på Gaza-stripen. Den samme rollen har de overfor Hizbollah-militsen i Libanon. I Jemen støtter de houthi-opprørernes krigføring. I Syria bistår de Assad-regimet i dens massakrering av egen befolkning. I nabolandet Irak hjelper de sjia-muslimske opprørsgrupper.
Legg så til Irans kontinuerlige trusler mot den internasjonale skipsfarten gjennom Hormuz-stredet, rakettangrepet mot det saudiske oljeraffineriet i september og ayatollaenes store drøm om å bli en atomvåpenmakt, så bør det egentlig ikke være noen tvil: Iran er Midtøstens største problem.
Ironisk nok bidrar den iranske aggresjonen til at forholdet mellom Israel og dets arabiske naboland er på bedringens vei. Det er ikke lenger Israel, men sjia-islamske Iran som sees på som den største utfordringen for sunni-nasjoner som Egypt, Saudi-Arabia, Jordan og så videre. Det er et av få lyspunkter i en Midtøsten-situasjon som ser mørkere ut enn på veldig lenge.
