DRIVKRAFT: Glede er en av de b
...
DRIVKRAFT: Glede er en av de beste drivkreftene vi kan ha, fremholder Dagen på lederplass. Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix
leder
Gleden i det nye året
Del
Den som får mye å glede seg med, kan paradoksalt nok oppleve å ha mindre å glede seg over.

«Slik trener du gledesmuskelen» fortalte en overskrift på forskning.no rett før årsskiftet. Artikkelen tok utgangspunkt i studier som viser at personer som er glade og tilfredse med livet, har bedre helse.

– For å kjenne glede og tilfredshet over tid, lønner det seg utvilsomt å trene på det jevnt og trutt. Det trenger dog ikke være omfattende og tidkrevende trening, sier høyskolelektor Åshild Mongstad ved Høyskolen Kristiania til forskning.no.

Ifølge Mongstad deler forskere inn de positive følelsene i to hovedkategorier; tilfredshetslykke og engasjementslykke. Tilfredshetslykke har to viktige oppgaver som å sørge for at vi sover og spiser, samt at vi skaper sosiale bånd og deler med andre.

Engasjementslykke er den «strevsomme» formen for lykke: Vi blir bevisst våre verdier og utforsker deretter hvordan vi kan bruke dem og til slutt trener på å utføre dem i praksis.

Før jul ble Norge for 15. året på rad kåret til verdens beste land å bo i av FN. På våren 2019 ble nordmenn pekt ut som den tredje lykkeligste befolkningen i verden, bare slått av danskene på andreplass og finnene på førsteplass. Selv om vi slik sett skulle ha all mulig grunn til å være glade og fornøyde, er det ikke alltid sånn i praksis.

Mangel på glede kan ha både gode og dårlige grunner. Blant de dårlige er utakknemlighet og mangel på overbærenhet med andre. Vi kan ha det så godt at vi ikke vet det selv. Den som får mye å glede seg med, kan paradoksalt nok oppleve å ha mindre å glede seg over.

Andre grunner er langt mer forståelige. Også i vårt på mange måter gode land, opplever mennesker at livet kan være beintøft. Sykdom, ulykker, rusavhengighet, arbeidsledighet, familiekonflikter, mobbing og ikke minst ensomhet kan være tunge byrder å bære. De fleste av oss kommer i berøring med slike, men noen langt mer enn andre.

«Gled deg til, gled deg fra. Gled deg over, gled deg glad», skriver forfatteren Lars Saabye Christensen i en sang som ble laget til julen og er tonesatt av trompetisten Mathias Eick.

Å glede seg er noe aktivt, noe vi kan velge. Den som velger gleden, gjør både seg selv og sine medmennesker en tjeneste. Å møte rike, pene, velutdannede, evnerike eller på andre måter begunstigede mennesker, trenger ikke nødvendigvis å være en positiv opplevelse.

Noen kan med sitt vellykkede ytre skape distanse til andre og få dem til å føle seg mindreverdige. Men hvem liker ikke å omgås glade mennesker? De sprer pågangsmot og energi. De ser muligheter. Gleden er den mest smittsomme av alle sinnstilstander.

Troende kristne har ekstra gode grunner til å søke gleden. I julen er vi blitt minnet om at juleevangeliet er en stor glede for hele folket, som gjeterne på Betlehemsmarkene fikk høre det.

De tre første av Åndens frukter som apostelen Paulus nevner i Galaterbrevet, er kjærlighet, glede og fred. Den kristne gleden står ikke i motstrid til alvoret. Det er alvor både over å være menneske og stå ansvarlig for hvordan vi forvalter tiden og ressursene Gud har gitt oss.

Men gleden over Guds kjærlighet og nåde, og alt det gode han gir oss for å leve, er den beste drivkraften for å gjøre dette på en best mulig måte. Det trenger vi å minne hverandre om også i 2020.

paywall
nyttår,fn,åshild mongstad,2020,leder,lederartikkel