Illustrasjonsfoto: Torstein Bø
...
Illustrasjonsfoto: Torstein Bøe / NTB scanpix
leder
Fattigdom i velstandsjula
Del
Den første julenatten var det ikke kassaapparatene som sang, men en hærskare av engler som sang om fred på jord.

Det er den tida på året. Det er bare noen få dager igjen til jul. Fremdeles er det mye som skal ordnes og handles. Pengene sitter løst. Kredittkortene går varme. Det er lett å bli revet med når butikkjedenes fristende juletilbud fremstår som løsningen på vårt eget julestress.

Skulle vi kjenne på en nagende samvittighet, kan vi unnskylde oss med at vi ikke er alene om å bruke mye penger. Statistisk Sentralbyrå har også i år spådd rekord i julehandelen. Betalingstjenesten Klarna melder om 15 prosent vekst i julehandelen på nett i desember. Inntrykket som skapes er at nordmenn flest har flust med penger og er villige til å bruke dem. Men det gjelder ikke alle.

Midt i julestria har Bergens Tidende publisert en rekke artikler om fattigdom. Det har vært en øyeåpner. Et nødvendig perspektiv på den nærsynte pengegaloppen.

For det handler ikke bare om at vi fyller opp våre egne hus med ting vi ikke alltid trenger. Kontrasten blir så voldsom til de som har lite. Mange opplever å bli stående utenfor fellesskapet. Det kan oppleves skamfullt å være fattig i et av verdens rikeste land.

De fattige i Norge er ikke bare de som er synlige på gata, som rusmisbrukerne og tiggerne fra Romania. «Fattigdom kommer i mange forkledninger», skriver Liv Skotheim, debattansvarlig i BT, i en kommentar. «Den finnes i bydelene, i nabohuset, på fotballaget til datteren din, på jobben».

BT har dokumentert at årsakene til fattigdom er komplekse og at konsekvensene er store. Fattigdom tærer på helsa og relasjonene. Og det rammer barna. Ifølge SSB er barnefattigdommen blitt tredoblet siden årtusenskiftet.

Hvor nådeløst det er å være fattig i dagens Norge, fikk vi et glimt inn i da blant andre Nettavisen nylig skrev at «First Price-unger» har festet seg som begrep for å betegne barn fra familier med trang økonomi. Når barn kleber slike merkelapper på hverandre, er det nærliggende å tenke at det sier noe om holdningene de får med seg hjemmefra. At det gjenspeiler voksnes tankeløshet og mangel på empati.

Da er det oppmuntrende å se at det samtidig finnes mye solidaritet ute blant folk. Bare i Bergen er det ifølge BT 56 hjelpeinitiativ som henter mat fra Matsentralen og deler ut til fattige. Matsentralen er en organisasjon som er eid av Kirkens Bymisjon, Røde Kors, Robin Hood-huset, Frelsesarmeen og Blå Kors.

Solidariteten kommer også til uttrykk ved at flere er åpne for å invitere ensomme hjem til seg i julen. For nettopp julen er en krevende tid for den som har lite. Tall fra UNICEF viser at over 400.000 voksne nordmenn gruer seg til jul. Mange oppgir kjøpepress og dårlig økonomi som årsak.

Flere av de frivillige organisasjonene som engasjerer seg for mennesker som sliter, står i en kristen, diakonal tradisjon. De er ved sin blotte eksistens en påminning om at det kristne budskapet representerer et alternativ til den materialismen og kommersialiseringen som så lett overdøver julens budskap.

Dette budskapet trenger vi å bli minnet på igjen og igjen. Det handler om Gud som ble menneske, født i de fattigste kår, for at hver den som tror skal bli frelst og finne veien hjem til Far. Den første julenatten var det ikke kassaapparatene som sang, men en hærskare av engler som sang om fred på jord.

paywall
paywall
leder,lederartikkel,fattigdom,velstand,julen,jul,høytid,fattige