Riksrett styrker Trumps sjanser

Demokratene prøver å få president Trump fradømt embetet sitt. Det kan merkelig nok øke muligheten hans for fire nye år i Det hvite hus.

Representantenes hus i den amerikanske Kongressen vedtok natt til torsdag å stille Donald Trump for riksrett. Trump blir dermed den tredje amerikanske presidenten som må gjennom en slik historisk prosess. De to forgjengerne Andrew Johnson i 1868 og Bill Clinton i 1999 ble begge til slutt frikjent.

Alt tyder på at det samme vil skje med Donald Trump. For å få en president avsatt kreves det at to tredjedeler av Senatet stemmer for. Republikanerne har i dag 53 av de 100 representantene i dette øverste kammeret i Kongressen, og dermed må over 20 av dem stemme sammen med demokratene.

Slik det ser ut nå, er det omtrent like sannsynlig at det amerikanske folk bytter ut kalkunen på Thanksgiving med norsk pinnekjøtt, som at riksrettssaken fører til presidentens avgang.

Og sånn er situasjonen altså selv om de sentrale faktaene i saken er overraskende lite omstridt. President Donald Trump har brukt sin posisjon til å legge press på et utenlandsk statsoverhode for å få vedkommende til å starte en korrupsjonsetterforskning mot sønnen til en av sine mest sannsynlige utfordrere, Joe Biden.

For å sette makt bak dette kravet tok Trump også initiativ til å holde tilbake 400 millioner dollar i amerikansk militær støtte. Disse forholdene har presidenten selv innrømmet og transkriberte utdrag fra telefonsamtalen mellom Trump og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er blitt offentliggjort, faktisk av Det hvite hus selv.

Et slikt åpenbart misbruk av embetet for å oppnå en personlig, politisk fordel, ville i de fleste andre velfungerende demokratier ført til et ganske umiddelbart fall fra maktens tinde. Men ikke i dagens USA og ikke for Donald John Trump.

Det amerikanske samfunnsklimaet har nå blitt så polarisert, eller skal vi si forgiftet, at de vanlige, politiske tyngdekraftslovene langt på vei er opphevet. Trump kommer nesten daglig unna med ting som ville lagt en hvilken som helst annen politisk karriere i grus.

På den republikanske siden virker det som Trump har sugd alt oksygenet ut av rommet. Han har lyktes med å samle makten i partiet rundt sin egen person samtidig som den interne opposisjonen langt på vei har forsvunnet. John McCain er død (Trump var for øvrig uønsket i begravelsen).

Og det har blitt mye stillere fra Mitt Romney. I stedet sluttes de republikanske rekkene av både entusiasme og frykt. De som våger å opponere druknes i en syndflod av Twitter-meldinger og risikerer en tidlig politisk død.

De gamle reglene gjelder altså ikke lenger i amerikansk politikk anno 2019. Alt dreier seg om en ting: For eller imot Trump.

Det var nettopp dette som var den politisk fullstendig uerfarne mangemilliardærens suksessoppskrift ved presidentvalget i 2016. Med sin ekstremt konfronterende stil lyktes han med å få hele valgkampen til å handle om seg selv. Alle, både tilhengere og motstandere, snakket om Trump, og nesten bare om Trump.

Det er nettopp dette som er hovedproblemet med den riksrettssaken som demokratene nå har stemt igjennom. Den har ingen sjanse til å lykkes, men kommer til å sikre at Trump vil befinne helt på toppen av nyhetsagendaen også i månedene fremover mens den langtrukne juridiske prosessen pågår.

Og det skjer altså i en periode da demokratene faktisk sårt trenger oppmerksomhet om sine egne saker og kandidater. For i det øyeblikket nyttårsrakettene farer til himmels, går vi inn i et amerikansk valgår. Selve presidentvalget er ikke før i november.

Men primærvalgene som skal bestemme hvem som skal bli demokratenes presidentkandidat, starter i Iowa allerede 3. februar. Sjansen er stor for at dette valget vil foregå akkompagnert av Trump i alle kanaler.

Når Trump en gang på etterjulsvinteren eller våren vinner avstemningen i Senatet og dermed frikjennes for riksrettstiltalen, vil han i manges øyne fremstå som en vinner. Da vil han oppfattes som mannen som har overlevd enda et av demokratenes udemokratiske angrep.

Mange vil - og ikke uten en viss rett - peke på at det er bedre at velgerne selv får bestemme om presidenten har deres tillit. Og riksrettstiltalen kommer altså bare drøyt ti måneder før de skal få gjøre nettopp det. Hvorfor kunne man ikke ha ventet og heller la det amerikanske folk få avgjøre om de vil forvise Donald Trump fra Det ovale kontor?