Det enkle er ikke alltid det beste

Dypest sett er Nobels fredspris en påminnelse for oss alle om å kjempe for både fred og rettferdighet.

På grunn av norsk misjonshistorie har årets fredspristildeling vært spesiell interessant for mange troende her i landet. Ved siden av Madagaskar og Kina er det knapt noe land i verden som har vært gjenstand for tyngre satsing fra norske misjonsorganisasjoner enn Etiopia. Og misjonen har båret frukter. Derfor har Etiopia en spesiell plass i manges hjerter.

Statsminister Abiy Ahmed erkjente overfor NRK tirsdag at tildelingen fungerer som en inspirasjonskilde, samtidig som den også øker presset på å levere. I løpet av kort tid har Abiy Ahmed oppnådd mye. Men fredsprosesser er aldri spikret i stein. Det gjelder særlig når man befinner seg i konflikter som har vart lenge, og som har kostet mange mennesker livet.

I mange situasjoner kan det være fristende å gi opp forsøkene på løsning. I stedet satser man på å håndtere situasjonen best mulig, slik at man i størst mulig grad ivaretar interessene til den gruppen man selv representerer. Det kan synes som den eneste farbare veien. Det kan også synes som det beste alternativet, gitt den aktuelle situasjonen.

Men det er et bedre ideal å søke fred der det er mulig. Det er et bedre ideal å lytte så lenge til motparten at man kommer så nært som det er mulig å forstå hvorfor de tenker som de gjør. Når man har nådd en slik forståelse, er utgangspunktet for å finne en felles vei videre langt bedre enn når man har gitt opp å lytte.

I mange situasjoner kan erfaringen være at man selv etter å ha lyttet, fortsatt ikke får øye på noen vei videre. Forsoningens vei er som regel toveiskjørt. Men det er først når noen tar de modige første skrittene at man kan nærme seg hverandre.

Etiopias statsminister har gitt håp. Prosessene er ikke fullført, og de foregår ikke uten tilbakeskritt. Det er heller ikke sånn at en tildeling av Nobels fredspris i seg selv endrer forholdene på bakken. I den israelsk-palestinske konflikten synes en varig fredsløsning å være lenger unna enn på lenge, 25 år etter at konfliktens parter ble tildelt den høythengende fredsprisen. Dette er bare et av flere eksempler på at dyptgripende konflikter er vanskelige å løse.

Men nettopp derfor kan også selve tildelingen gi ny drivkraft til fredsprosessen, i en situasjon hvor Abiy Ahmed står overfor betydelige politiske utfordringer på hjemmebane. Ikke bare for ham selv, men også for både alliansepartnere og opposisjonelle.

Det enkle er ikke alltid det beste. Derfor er det grunn til å oppmuntre dem som viser vilje til fred, og som er villige til å arbeide for å bygge bro mellom mennesker slik at motsetninger kan bli dempet.

Dette står ikke i kontrast til rettferdighet. Dette står ikke i kontrast til behovet for oppgjør, for at skyldige blir stilt til ansvar. Men det må ikke få stoppe der. Dypest sett er Nobels fredspris en påminnelse for oss alle om å kjempe for både fred og rettferdighet. Konflikter mellom folk består grunnleggende av konflikter mellom individer.

Derfor er det ikke bare fredsprisvinnernes ansvar å bidra til fred.