Felles utfordringer, ulike svar

Det er interessant å legge merke til at en av de mest profilerte islamske lederne i Norge advarer mot sekulariseringens virkning.

I lørdagens Dagen kunne vi lese om organisasjonen Islam Net som har satt i gang en innsamlingsaksjon for å hindre at muslimske ungdommer blir sekularisert.

«Det er lett å ikke klare å stå imot presset når man er en liten minoritet i klassen», skriver Islam Nets leder Fahad Qureshi til Dagen. Qureshi er blant annet kjent for å ikke ville håndhilse på kvinner, og fronter en muslimsk religiøsitet som heller ikke alle norske muslimer kjenner seg igjen i.

I løpet av de siste tiårene har vi sett hvordan sekulariseringen har endret det norske samfunnets holdning til kristendommen. I den svenske forfatteren Magnus Malms bok «Som om Gud ikke finnes» fra 2015 er et hovedpoeng at Malm mener kirken selv bidrar til å sekularisere samfunnet ved at den ikke tar Gud på alvor.

Når vi vurderer hvilke krefter som truer kristendommens stilling på våre breddegrader, har det så langt vært mer relevant å snakke om sekularisering enn om islamisering. Derfor er det interessant å legge merke til at en av de mest profilerte islamske lederne i Norge nå også advarer mot sekulariseringens virkning.

«De aller fleste av muslimene i dag ber ikke. De forlater sin muslimske arv til fordel for vestlig livsstil», sier fortellerstemmen i en video som Islam Net har fått produsert i forbindelse med innsamlingsaksjonen. Om vi bytter ut muslimsk med kristen i dette utsagnet, lyder det ganske kjent. Mange kristne ledere har vært bekymret for dalende engasjement, og for at materialismens tiltrekning virker sterkere enn trangen til å søke Gud.

En side ved den moderne sekularismen er tendensen til å behandle religion som en samlet størrelse. En slik tilnærming er bare mulig om man baserer seg på manglende kunnskap. Visst finnes det fellestrekk mellom islam og kristendom, som at begge deler er monoteistiske religioner. Men ikke minst troen på Jesus Kristus som Guds sønn og verdens frelser illustrerer det grunnleggende skillet mellom de to religionene.

Tilsynelatende kan det finnes et visst interessefellesskap på tvers av dette, fordi både kristne og muslimer ser med bekymring på sekulariseringens virkning. Likevel står vi her overfor trosretninger som drar i så ulike retninger at fellesskapet vil være begrenset.

Til og med sekulariseringen kan til dels sies å ha et visst utspring i kristen tenkning, ved at man bevisst har ønsket å skjelne mellom religion og politikk. Men det å skjelne er ikke det samme som å avskjære den offentlige fellesarenaen fra religiøse impulser.

Forsker Martin Linge har studert trospraksiser hos unge muslimer i Norge. Han peker blant annet på hvordan individualiseringen også gjør seg gjeldende i disse miljøene. Igjen ser vi her en felles utfordring.

Individualiseringen av kristen tro har vært en avgjørende brikke i den liberaliseringen av teologien som vi har sett den senere tiden. Fra et kristent ståsted er det ikke noe alternativ å ville avskjære seg fra samfunnet.

Troen kan ikke begrenses til den private arenaen, og det er ikke opp til den enkelte av oss å definere kristendommen på egenhånd. I tiltro til Herren kan vi i stedet stole på hans Ord, der vi møter den korsfestede og oppstandne som kan gi nytt liv til hver og en av oss. Selv om ulike religioner møter noen felles utfordringer, er svarene grunnleggende forskjellige.