På spøk er det sagt at smarttelefonen for mange er blitt som en ekstra kroppsdel. Det kan vi le av. Men det er ikke nødvendigvis bare morsomt., mener Dagens lederskribent. Foto: Adobe Stock

De bøyde nakkers tiår

Det siste tiåret har vært en kommunikasjonsmessig revolusjon vi fortsatt ikke aner rekkevidden av.

Jubelen sto i taket da iPhone ble lansert i 2007. Senere er både den og konkurrerende utgaver av smarttelefoner, samt nettbrett og andre duppeditter i diverse varianter, blitt utviklet og lansert i et forrykende tempo.

Det som for bare tolv år siden var eksotisk og grensesprengende, er blitt selvsagt. På spøk er det sagt at smarttelefonen for mange er blitt som en ekstra kroppsdel. Det kan vi le av. Men det er ikke nødvendigvis bare morsomt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«Med 2010-årenes digitalisering fulgte en ­dehumanisering av menneskelivet og nærværet som vi ennå ikke kjenner konsekvensene av», sier den danske soknepresten Morten Skovstedtil Kristeligt Dagblad. Han merket en helt konkret forskjell fra sine tre eldste til sitt yngste barn. De første brukte å dra hjem til klassekamerater etter skolen. Den siste går hjem til seg selv og møter vennene via skjermen.

Den teknologiske utviklingen har gitt oss enorme muligheter til å skaffe oss og formidle ­informasjon. Det kan være nyttig og effektivt, men er også en konstant trussel mot konsentrasjon og fordypning. Evnen til å samle seg om egne ­opp­gaver og å samhandle med andre er kommet under ­sterkere press.

Da organisasjonen som i dag heter Tro & Medier ble dannet i 1935, ga den ut et blad et blad som het «Vern ditt hjem». Organisasjonen oppsto som en reaksjon på at NRK var blitt grunnlagt for å ­sende radio. Tanken på at det kunne sendes budskap ­direkte inn i stuen uten at foreldrene på forhånd kunne kontrollere dem, virket åpenbart ­skremmende.

Med tanke på hva som faktisk ble sendt på rikskringkasteren de første tiårene, kan bekymringen virke overdreven. Men bevisstheten som advarselen var uttrykk for, er det grunn til å legge seg på minne. Behovet for vern er blitt større, men er ofte fraværende. I dag har hver og en av oss, også mange barn, fri tilgang til hva som helst på ­internett gjennom sin egen smarttelefon.

Ikke alle synes det er så smart. «Forby ­smarttelefoner for unge!», skriver student Alma Skolmen (20)i VG. Hun tror et klart flertall av hennes generasjon, som er den første som har vokst opp med slike telefoner, ikke ville latt egne barn gjøre det.

IT-minister Nikolai Astrup (H)ba i ­Klassekampen i november foreldre holde barna unna smarttelefon før de er 13 år. Han er bekymret­ for avhengighet og for at de kan bli utnyttet via ­sosiale medier. Bakgrunnen var en ny undersøkelse som viser at ni av ti tiåringer har smarttelefon.

Hvor hensiktsmessig det er å regulere dette med lovforbud, kan sikkert diskuteres. Men på et ­personlig plan, i familien, på skolen og i andre ­sosiale sammenhenger, er det på høy tid å ­diskutere teknologiens plass mer enn vi har gjort hittil.

Teknologien har fått en plass og en makt som tar mer styring over både voksne og barn enn vi liker å tenke over. Både av hensyn til teknogigantenes­ makt, og av hensyn til den enkeltes psykiske ­velvære og vårt felles sosiale samspill, bør vi ta ­denne ­utfordringen alvorlig.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Den danske professoren Bent Meier, som har skrevet boken «Skærmens magi»,advarer i Kristeligt­ Dagblad mot å projisere skylden for utviklingen over på teknologien. Meier påpeker at teknologien har en tendens til å forsterke eller svekke de tendensene­ vi selv har. Via teknologien lever vi ut våre egne ­drømmer eller mareritt. Da må vi selv ta ansvar.