Svikter vi de kristne i Midtøsten?

Hvorfor er det Ungarns høyrepopulistiske ­statsminister Victor Orbán som inviterer kirke­ledere fra Midtøsten og Nord-Afrika til konferanse­ om forfulgte kristne og ikke lederne for ­liberale ­europeiske demokratier, som Frankrikes Emmanuel­ Macron, Tysklands Angela Merkel – ­eller vår egen Erna Solberg?

Hvorfor er kampen for forfulgte kristne i ferd med å bli en av ytre høyres hjertesaker? Og hvorfor er kirkeledere fra Midtøsten hjertens enige i Orbáns kritikk av manglende engasjement fra Vesten?

Dette er noen av spørsmålene vi stiller oss etter at en rekke kirketopper fra Midtøsten i forrige uke deltok på den ungarske regjeringens konferanse for forfulgte kristne.

At regjeringer i land som Ungarn, Polen og Russland viser et sterkere engasjement for forfulgte kristne, kan ha sammenheng med at kristendommen i disse landene er blitt viktigere som identitetsmarkør og markør for nasjonal tilhørighet.

Dette er et poeng som ble understreket i Dagen tirsdag av både Øyvind Håbrekke, faglig leder i Skaperkraft, og redaktør i Kristeligt Dagblad (KD), Anders Ellebæk Madsen.

Engasjementet kan også forklares med disse regimenes kritiske holdning til islam. «Islam passer godt inn i en populær form for identitetspolitikk i vår tid, der kristendom er oss, og islam er dem», skriver Ellebæk Madsen i en kommentar i KD.

Så kan det synes underlig at den ungarske regjeringen, som er en av de mest innvandringskritiske i Europa, skal ha så stor omsorg for forfulgte i andre land. Men Ungarns poeng er nettopp å «hjelpe dem der de er».

Orbán vil nødig ha de forfulgte til Ungarn som asylsøkere. Her har han en sammenfallende interesse med mange av kirkelederne på konferansen. De historiske kirkene i Midtøsten er blitt alvorlig svekket på grunn av masseflukt de siste tiårene. De har et inderlig ønske om at lokale kristne skal få tilstrekkelig hjelp i nærområdene, før det er for sent.

«Jeg vil be europeiske ledere om å erkjenne det faktum at kristne blir forfulgt. Til nå har deres stemme vært for utydelig», sa den kaldeiske erkebiskopen i Erbil, Bashar Warda, på konferansen. De siste tiårene har kristne i Midtøsten møtt enorme utfordringer med diskriminering og terror.

Man hører ofte påstander om at de er ofre for en langsom, etnisk rensing og at historien gjentar seg. For slik Vesten ikke ville innse at det foregikk et folkemord mot kristne i Tyrkia under 1. verdenskrig, opplever mange kristne i Midtøsten enda en gang å være overlatt til seg selv.

Så kan en spørre hvorfor den kaldeiske erkebiskopen og flere med ham opplever at europeiske ledere er utydelige. Her er KD-redaktør Ellebæk Madsens analyse svært interessant. Han mener at den europeiske venstresidens likhetstenkning gjør at de ikke helt skjønner hva som skjer.

At mange sekulære politikere ikke klarer å se at kristne i noen situasjoner har hatt særlige problemer, fordi man er så opptatt av å behandle alle religioner likt. Konsekvensen kan bli at man overlater arenaen til ytre høyre, noe som ytterligere kan svekke sympatien for forfulgte kristnes sak i Vesten.

Og at vi faktisk svikter de kristne i Midtøsten, i en historisk kritisk tid der vestens liberale demokratier burde stått solidarisk sammen med dem.