«Stjernen lyste først i Jødeland, det må de også akseptere på Jørpeland», skriver sjefredaktør Vebjørn Selbekk.

God jødefri jul

Er de mer nærtagende og mindre tolerante på Jørpeland enn andre steder i vårt langstrakte fedreland?

Vi må nesten stille det spørsmålet etterå ha sett saken om menigheten Klippens lysende julestjerne som nå har skapt kontroverser i lokalsamfunnet.

Den lokale pinsemenigheten ønsker å gjøre noe positivt for stedet sitt. De har derfor i flere år arrangert en utendørs julefest for hele lokalsamfunnet med mange hundre oppmøtte. I forbindelse med festlighetene blir det tent en stor julestjerne på toppen av en mast. Den blir så stående og lyse på offentlig sted på Jørpelandsholmen helt til over nyttår.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Så langt er alt greit. Men problemet er bare det at menighetens julestjerne til forveksling er veldig lik en jødestjerne, eller en Davidsstjerne om du vil. Det er det ikke alle som setter pris på, for å si det mildt.

«Flere har reagert på at den er utformet som ei davidsstjerne, og ikke ei vanlig julestjerne. Davidsstjerna er regnet som et nasjonalt symbol, både for jødene og for staten Israel. De som har reagert, mener at stjerna derfor ikke passer på Jørpelandsholmen», heter det i lokalavisen Strandabuen som først omtalte saken.

Menigheten selv har selvfølgelig ikke lagt noe ideologisk eller politisk i utformingen av stjernen. For dem var det enkleste å lage to trekanter og sette dem sammen til en stjerne. Og da ble den altså helt tilfeldig seende ut som en jødestjerne.

Vi er nok ikke alene om å riste på hodet over at enkelte folk klarer hisse seg opp over en hyggelig lysende julestjerne. Og det midt i tjukkeste bibelbeltet i Rogaland. Men det aller mest utrolige i denne saken, er likevel at selveste Strand kommune henvendte seg til en privat aktør, altså menigheten, for å be dem gi stjernen et mindre jødisk og israelsk utseende.

Her kan vi ikke forstå noe annet enn at de ansvarlige i kommunen har gått langt ut over sine fullmakter. Det er rett og slett noe latterlig over hele tanken om at det skal legges kommunale føringer på en menighets kunstneriske utforming av stjernen som lyste over Betlehem i hine dager. Da har det kommunale byråkratiet jammen blitt for mektig, for ikke å si allmektig.

Og når det attpåtil påberopes internasjonal storpolitikk, nærmere bestemt den israelsk-arabiske konflikt, som begrunnelse for hvorfor en slik utformet stjerne ikke kan opplyse Jørpelandsholmen i det Herrens år 2019, da ligner det hele mer på et innslag i Nytt på nytt enn på kommunal saksbehandling.

Julestjerne-protestantene og de kommunale julebyråkratene vil tydeligvis ikke ha et jødisk eller israelsk preg på julen sin. Da må vi nesten minne dem om noen sentrale fakta angående hvorfor vi i det hele tatt feirer jul.

Den høytiden markeres på grunn av at en jødisk gutt ble født av en jødisk mor i en jødisk stall i en jødisk by i et jødisk land. Det var ingen blond, lyshåret europeer som ble lagt i krybben mens «okse der og asen stod». Det var en jødisk Frelser av Davids hus og ætt. Og av Guds store nåde har også vi hedninger her oppe i sivilisasjonens ytterste utpost mot nord fått del i det frelsende mirakelet som Jesu inkarnasjon, fødsel, død og oppstandelse representerer.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Stjernen lyste først i Jødeland, det må de også akseptere på Jørpeland.