Ikke kalt til å møte mennesker som fiender

Her og nå synes det stadig vanskeligere å føre en nøktern samtale om seksualitet med et forankret kristent utgangspunkt.

Homofilisaken utfordrer oss på flere plan. På den ene siden står Bibelens ord som en klar kontrast til de omfattende endringene som har funnet sted i samfunnet de siste tiårene. Nå er presset mot et tradisjonelt kristent syn på ekteskapet så sterkt at de fleste kristne ledere ser ut til å vegre seg mot å ta offentlig til motmæle når dette standpunktet blir utfordret.

På den annen side er det for den kristne kirkes del også en utfordring å opptre med Jesu sinnelag i møte med dem som tenker og tror annerledes, og dem som har levd med dyp smerte knyttet til sin seksualitet. For selv om samfunnets holdninger til homofili har endret seg, er det fortsatt klart lettest å være heterofil - også i Norge anno 2019.

VGTVs serie om såkalt «homoterapi» har på den ene siden satt søkelyset på noen praksiser som det er grunn til å advare mot. På den annen side er det vanskelig å få klarhet i hva det er man ønsker at Stortinget skal forby. Trangen til å bruke statens tvangsmidler er ikke beroligende.

Fra kirkelig hold, både fra Kirkerådets leder og fra biskopen i Oslo, ser vi at retorikken om rom for to syn i kirken har sine åpenbare begrensninger. Det er en integrert del av kristen teologi at det Bibelen kaller synd, er noe vi alle bør be om hjelp til å omvende oss fra.

Det er også en integrert del av kristen teologi at Gud elsker alle mennesker, uten at han dermed gir oss blankofullmakt til å leve livene våre slik vi selv vil.

Derfor er det hult hvis rommet for å stå for et konservativt homofilisyn ikke innebærer en anledning til å snakke om det nye synet som en legitimering av synd, og til å fastholde at ekteskapet mellom mann og kvinne er Guds ordning for å leve ut den menneskelige seksualiteten.

Samtidig ser vi tydelig at vi lever i et mer sekularisert samfunn. Og i et slikt samfunn har respekten for Guds bud avtatt. Det ligger i kortene. Derfor bør vi ikke bli overrasket over serier som den VGTV nettopp har laget. Det kommer nok flere slike.

Vi skal ikke være naive. Vi må stå opp mot urett, som når religionsfriheten blir ignorert i ønsket om å forby naturlige konsekvenser av holdninger man ikke liker. Men som kristne må vi ikke glemme at vi ikke er kalt til å møte andre mennesker som fiender. Vi har ikke fått fordømmelsens tjeneste.

Derimot er vi kalt til å la oss inspirere og utfordre av Jesu eget eksempel i hans omgang med mennesker. Kirkens hovedbudskap er at vi alle kan bli frelst ved Jesu nåde, at vi er kalt til omvendelse, og at vi kan få tilgivelse for alle våre synder. Kirken er budbærer på vegne av en nådig Gud som har skapt alle mennesker i sitt bilde, og som ønsker at alle skal bli frelst.

Her og nå synes det stadig vanskeligere å føre en nøktern samtale om seksualitet med et forankret kristent utgangspunkt. På den ene siden ser vi den dyptfølte fortvilelsen og harmen hos blant andre Morten Hegseth i VGTV og Anette Trettebergstuen i Arbeiderpartiet.

På den andre siden ser vi blant andre Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband og Jens Fredrik Brenne i Til helhet som ydmykt, iherdig og med et krevende utgangspunkt prøver å forklare offentligheten hvordan de tenker. Ære være dem for det.

Smerten i denne saken må vi nok leve med lenge ennå. Men vi har alle et forbilde å se opp til i Jesus Kristus, synderes venn.