Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
leder
Gjenreis respekten for maten
Del
Tidligere generasjoners respekt for maten har gått tapt.

I dokumentaren «Det skjulte matsvinnet» viser NRK at enorme mengder spiselig mat vrakes, dumpes og kastes før den når butikkhyllene. De fleste av oss har nok visst at det skjer, men ikke hvor stort omfanget er. NRK-dokumentaren har gitt ny kunnskap om denne systematiske sløsingen med ressurser.

Det er sjokkerende å se hvordan store berg med sauekjøtt blir liggende på fryselager, fordi norske forbrukere foretrekker lam heller enn sau. Ifølge NRK kunne saueberget blitt fårikål-middag til over to millioner mennesker.

Det er nå en gang slik, at vi trenger sauer for å få lam. Da må også sauen som ressurs kunne utnyttes bedre. Matsvinnet er ikke bare et produkt av kundenes fornemme ganer, det har også med produktutvikling, presentasjon og pris å gjøre.

Sauekjøttet på fryselageret er likevel bare begynnelsen, presiserer NRK i dokumentaren. Store mengder fisk blir kastet eller brukt som dyrefór. Det samme skjer med store mengder poteter, gulrøtter og kålrot, på grunn av høye krav til utseende og kvalitet.

NRK har besøkt potetbonden Lars Erik Nymoen fra Flisa, som sukker over at bare perfekte poteter er gode nok. Han har faktisk sin egen potetkirkegård der overskuddet av fjorårets poteter dumpes. Hvert år må han produsere mer enn nødvendig, for å ta høyde for kastingen. Det er dårlig økonomi, og det blir en vond sirkel. Nymoen synes det er tungt å kaste god mat, samtidig som det er matmangel i verden.

Her berører han et sentralt poeng, for matsvinnet har så absolutt en moralsk side. I en verden der mange mennesker sulter, kaster norske produsenter hver dag store kvantum spiselig mat. Det er bare et par generasjoner siden Norge var et fattig land. Vi hadde en respekt for maten som har gått tapt, dels på grunn av økt velstand og finere vaner, dels fordi vi har forsont oss med at matsvinn er en uunngåelig del av moderne jordbruk. Å gjenreise respekten for maten, er en viktig del av den holdningsendringen som må til for å få bukt med matsvinnet.

Matsvinnet har selvsagt også en miljøside. Ifølge NRK står matkasting for mer utslipp av klimagasser enn for eksempel all verdens flytrafikk til sammen. Når mat går til dyrefor defineres det som matsvinn av FN og Norge, fordi det er et sløseri kloden ikke tåler. Og som vi vet, er det ikke bare i primærnæringene mat kastes. Det kastes i kantiner, restauranter, i butikkene og hjemme på kjøkkenene våre.

En del matsvinn er trolig uunngåelig. Spørsmålet er hvor mye svinn vi skal tåle. Vi har alle et ansvar for å redusere vårt eget matsvinn. Det vitner også om en holdningsendring når produsenter har endret datomerking til «best før, men også god etter».

Ordninger som «too good to go», lar kundene kjøpe billig mat på slutten av dagen, og noen gir vekk overskuddsmat til organisasjoner som hjelper trengende. Slike tiltak trenger vi flere av. Men skal det monne, må de store aktørene ansvarliggjøres.

Forbrukerne har makt og bør bruke den. Ikke til å kreve perfekte gulrøtter og poteter uten flekker, men til å kreve at landbruk og fiskeri, så vel som handel og restauranter kan dokumentere strategier for å minske matsvinn.

fiskeri,landbruk,matsvinn,miljø,leder