POPULÆR: Knut Arild Hareide er
...
POPULÆR: Knut Arild Hareide er den eneste KrF-lederen som ikke har blitt møtt med karakteristikken mørkemann. Her fra landsmøtet i Stavanger i april i år. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix
leder
Mer populær enn partiet sitt
Del
I Knut Arild Hareide hadde KrF en leder som var betydelig mer folkekjær enn det folkepartiet han styrte. Men han klarte ikke å omsette egen popularitet og innsats i gode valgresultater.

Knut Arild Hareide slapp nyheten om sin egen politiske exit på selveste Halloween-aftenen. Men det er tvilsomt om så mange ble skremt. For dette var i stor grad en ventet avgang. Etter å ha sagt nei til å være partileder, nei til statsrådsplass og nei til å fortsette som parlamentarisk leder, var det bare et tidsspørsmål før Hareide også ville gjøre det klart at han ikke tar gjenvalg til Stortinget.

Torsdag kveld hadde tidens fylde inntruffet også på dette punktet, og Hareide har nå offentliggjort at han er ferdig med politikken når denne stortingsperioden er over i 2021.

Det er med andre ord tid for å gjøre opp status for en helt spesiell politisk karriere. Hareide har satt flere rekorder for partiet sitt, ikke minst aldersrekorder. Han ble folkevalgt for KrF akkurat i det han selv fikk stemmerett, for Hareide var bare 18 år gammel da han tok sete i kommunestyret i hjemkommunen Bømlo.

Seks år senere ble han håndplukket av den daværende partiledelsen til en plass i sentralstyret. I 2004 ble han KrFs yngste statsråd noensinne da han ble utnevnt til miljøvernminister i Bondeviks andre regjering.

Men etter at han ble valgt til partileder i 2011 er han også ansvarlig for flere negative oppslutningsrekorder for partiet. En allerede sterkt nedadgående trend forsterket seg under hans ledertid. Det hele toppet seg i 2017 med historiens dårligste stortingsvalg etter at partiet ble landsdekkende. Med 4,2 prosents oppslutning var avstanden ned til den fryktede sperregrensen bare noen få tusen stemmer.

I Hareide hadde KrF en leder som var betydelig mer folkekjær enn det kristelige folkepartiet han styrte. Han er den eneste KrF-lederen som ikke har blitt møtt med karakteristikken mørkemann. Tvert imot har han scoret høyt på popularitetsmålinger, også når folk utenfor KrF blir spurt.

Hareide er morsom, avvæpnende og svært lite selvhøytidelig. Der andre politikere kanskje ville tatt seg nær av å bli karikert av komikeren Harald Eia som en spjæling som knapt klarer å holde holdet oppe med sykkelhjelm på, snudde Hareide satiren til sin egen fordel. Han viste selv frem Eias sketsj på et KrF-landsmøte og drog i tillegg på med egne vitser om seg selv som en som hadde «sveisen til Kjell Magne Bondevik og stemmen til Valgerd Svarstad Haugland».

Problemet for Hareide var at han ikke klarte å omsette egen popularitet og innsats i gode valgresultater. Kommunevalget i 2015 er illustrerende i så måte. På selve valgdagen kåret Fagbladet Kampanje Knut Arild Hareide til valgkampens vinner, men bare timer senere viste selve valgresultatet en tangering av etterkrigstidens dårligste resultat for KrF.

Det hjalp heller ikke på oppslutningen at Hareide sommeren etter ble den første KrF-lederen som gikk i Pride-marsj. Hareide begrunnet sin tilstedeværelse med at han ønsket å vise solidaritet med ofrene etter et terrorangrep rettet mot homofile i Florida rett før. Men mange i partiet tolket deltagelsen på en annen måte. For samtidig som marsjen gikk lot Hareide seg intervjue i VG og gikk der langt i å avlyse partiets tidligere motstand mot den kjønnsnøytrale ekteskapsloven.

Mønsteret som man hadde sett tidligere, gjentok seg. Hareide fikk masse skryt i det offentlige rom, på sosiale medier, i talkshows og avisspaltene. Men på meningsmålingene gikk det likevel nedover. For de fleste som syntes Hareides pride-markering var strålende, kunne likevel ikke drømme om å faktisk stemme KrF.

Uansett: Det er KrFs spektakulære retningsvalg og hans knepne nederlag der som Knut Arild Hareide først og fremst vil bli husket for når nye kapitler skal skrives i norsk politisk historie. Også på det området satte han en rekord. Ingen KrF-leder har tidligere gått åpent inn for regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet.

Dette trodde han så sterkt på at han satte hele sin politiske fremtid inn på å få partiet sitt med seg i den nye retningen han hadde staket ut. Han kjempet hardt for sitt syn, for det meste med blanke våpen. Det var stort sett lenger ned i systemet at oppgjøret fikk et skittent og til tider giftig preg.

Men på et punkt avviker Hareides handlinger fra den nesten litt statsmannsaktige måten han håndterte kampen mellom de røde og blå på i eget parti. Da partiets landsstyre i januar i år skulle behandle den fremforhandlede regjeringsplattformen var Hareide, som da fortsatt var partileder, en av de som stemte mot avtalen.

Med 19 mot 17 stemmer ble det et knappest mulig flertall for å si ja. Hareide overlot til andre røde landsstyremedlemmer å gjennomføre det landsmøtevedtaket partiet hadde gjort. Den som hadde det øverste ansvaret for å sikre at det som var bestemt også ble gjennomført, unnlot å ta det.

Om knappe to år begynner et nytt kapittel i Knut Arild Hareides liv. Foreløpig sier han at han ikke vet hva han skal gjøre etter neste valg. Han har permisjon fra en lederstilling i mediekonsernet Schibsted, men kan like gjerne havne i en toppjobb i en eller annen internasjonal organisasjon. Kanskje blir det noe innen bistand, miljø eller rettferdig fordeling, alle saksfelt som opptar 46-åringen sterkt.

Hareide er tapt for KrF og norsk politikk. Nå er det andre som skal få nyte godt av hans talenter, engasjement og personlige egenskaper.

knut arild hareide,vebjørn selbekk,leder,krf,lederartikkel,kristelig folkeparti,kjell magne bondevik,valgerd svarstad haugland,kjell ingolf ropstad