Folk ser på ødelagte hus nær l
...
Folk ser på ødelagte hus nær landsbyen Barisha i provinsen Ildib i Syria hvor IS-leder Abu Bakr al-Baghdadi døde etter en amerikansk militæroperasjon, ifølge USAs president Donald Trump. Foto: Ghaith Alsayed, AP/NTB scanpix
leder
Et glimt av håp for Syria
Del
Godt nytt fra Syria er sjelden vare, men denne uken kom det faktisk nyheter som tenner et lite håp om fred.

Onsdag starter nemlig arbeidet med å utforme Syrias nye grunnlov. Representanter fra regimet, opposisjonen og sivilsamfunnet er til stede når prosessen innledes i Genéve. Det hele skjer under påsyn fra FNs spesialutsending, den norske toppdiplomaten Geir O. Pedersen. Han er en mann det knyttes store forventninger til.

Det som skjer nå er unikt. Det er første gang president Bashar al-Assads regime og opposisjonen har inngått en politisk avtale. Og det er første gang regimet og opposisjonene går med på å møtes ansikt til ansikt. Under tidligere forsøk på forhandlinger har partene sittet ulike steder.

Syrerne går nå sin niende krigsvinter i møte. Særlig i nord, i Idlib-provinsen, og i nordøst, der Tyrkia har invadert, er situasjonen svært ustabil. En utarmet, krigstrøtt befolkning er tvunget på flukt igjen på grunn av det tyrkiske angrepet. Samtidig er sikkerhetssituasjonen i regionen blitt forverret, fordi radikale islamister har klart å rømme.

I andre deler av landet råder det nå en relativ fred. En del flyktninger har flyttet hjem, men gjenoppbyggingen går trått. Både fordi store områder ligger i ruiner og må bygges opp helt fra bunnen av, slik som i opprørskontrollerte bydeler i Damaskus, Homs og Aleppo.

Men også fordi den internasjonale blokaden begrenser hva som kan innføres av varer og ikke minst penger. Mangelen på medisiner og medisinsk utstyr er bare en av mange enorme utfordringer syrerne må takle. Mennesker dør fordi de ikke har tilstrekkelig tilgang på dialyse eller insulin.

Samtidig lever flere millioner syrere fremdeles som flyktninger i nabolandene. Mange av dem har ingen ting å returnere til, fordi hjemmene er bombet til grus. Andre er redde for hevn. En tragedie i tragedien er de mange barna som har mistet årevis av skolegangen sin. Det snakkes om en tapt generasjon. De trenger verdenssamfunnets hjelp. Både for at hvert enkelt barn skal komme seg tilbake på skolebenken, og også for å forebygge fremtidig nød og sosial uro.

Når grunnlaget for et fredelig Syria skal legges, er det avgjørende at ikke bare lederne for regimet og opposisjonen legger premissene. De fleste av disse er menn. I tidligere forhandlingsrunder har kvinnene hatt problemer med å bli hørt. Det er ekstremt viktig at kvinners stemmer blir hørt og at kvinners rettigheter blir ivaretatt for at Syria skal bli et godt samfunn å leve i.

For å stoppe flyktningstrømmen fra Syria, må også de religiøse minoritetene inkluderes i prosessen. Ikke minst er dette et spørsmål om sikkerhet. Det store dilemmaet er, at samtidig som Assad-regimet har begått store overgrep i løpet av krigen, har de også vært en garantist for at de kristne gruppene kunne overleve.

«Fakta på bakken» er at det kun er i de regjeringskontrollerte delene av landet de kristne har vært trygge. I de opprørskontrollerte delene har kristne blitt massivt forfulgt. De premissene som legges nå, avgjør om de historiske, orientalske kirkene skal overleve i Syria.

debatt,leder,lederartikkel,syria,bashar al-assad,tyrkia,fn