Hvorfor tar ikke flere kristne Håtveit i forsvar?

Når det å forfekte et tradisjonelt ekteskapssyn blir møtt med massiv motvilje, er det fristende å forbli taus. Da er det viktig å spørre oss hvem som da er vår høyeste autoritet.

Den tidligere freestylekjøreren Andreas Håtveit har måttet tåle skarp kritikk etter at han protesterte mot KRIK-styrets forslag om å endre kravene til ledere i organisasjonen. Helseminister Bent Høie er blant dem som har kritisert Håtveits «syn på homofile».

Fra kirkelig hold var det i mange år vanlig å skjelne mellom homofil legning og homofil praksis. Med tiden har denne distinksjonen blitt mer omstridt. Det henger sammen med samfunnets endrede holdninger til seksuell utfoldelse generelt og homofilt samliv spesielt. Dermed blir det mer kontroversielt å opprettholde en tradisjonell kristent samlivsetikk.

Bibelens og kirkens lære om disse spørsmålene var ikke nødvendigvis populær i tidligere tider heller, men ble i større grad akseptert som en forpliktende standard for troende kristne.

Nå er det Andreas Håtveit som får erfare hvor omstridt det tradisjonelle standpunktet har blitt. Sannsynligvis er ikke Håtveits «syn på homofile» særlig enestående. Han forsvarer læren som den kristne kirke alltid har stått for: Det livslange ekteskapet mellom én mann og én kvinne er rammen Gud har gitt oss for seksuelt samliv.

Når noen skal få tillit som kristne ledere, er det helt naturlig å forvente at de ønsker å innrette seg etter Guds vilje slik Jesus har vist oss. Om ekteskapet har Mesteren talt svært klart, slik vi leser ikke minst i Matteus 19.

Det er uforenlig med et kristent menneskesyn å rangere menneskers verdi. Det å fremheve et kristent syn på seksualitet og ekteskap er imidlertid ikke det samme som å gradere menneskeverd.

Når man fra kirkelig hold ønsket å skjelne mellom homofil legning og praksis var det nettopp for å understreke dette. Seksualiteten er en dyp og integrert del av personligheten vår, men den er på den annen side ikke alene om å definere hvem vi er.

Det er et usunt trekk ved samfunnet hvis vi legger til grunn at det å ikke leve seksuelt aktivt er uforenlig med et fullverdig liv. Dette rammer i så fall også mange heterofile som, frivillig eller ufrivillig, er single.

Trøttheten knyttet til denne tematikken er etter hvert påtakelig i mange kristne miljø. Det bidrar nok til at ikke flere har rykket ut med støtte til Andreas Håtveit. For det han har sagt, er det mange som er enig med ham i. Men når det å forfekte et tradisjonelt ekteskapssyn blir møtt med massiv motvilje, er det fristende å forbli taus.

Det er ingen tvil om at homofile mennesker har blitt påført mye smerte. Og kampen for homofiles rett til liv og frihet er på ingen måte over. Tidligere denne måneden ble det kjent at Uganda planlegger å gjeninnføre sin kontroversielle lov fra 2014 som åpner for dødsstraff for homofil utfoldelse.

I vår del av verden står vi derimot overfor en utfordring der et tradisjonelt og bibelforankret syn på kjønn, seksualitet og samliv blir møtt med en aggressivitet som er foruroligende. Både sosiale mekanismer og lovverk settes inn på en måte som truer trosfriheten, samvittighetsfriheten og ytringsfriheten.

Det er viktig å spørre oss hvem som da er vår høyeste autoritet. For en kristen må svaret være Guds ord. Fra et kristent ståsted skulle et naturlig mål være å bidra til fornyet frimodighet på ekteskapets vegne.