Når demonstranter avbryter seminaret

Det er ikke nødvendigvis bare negativt at et seminar som dette blir møtt med sterke reaksjoner.

Et seminar på NLA Høgskolen i Bergen tirsdag­ kveld ble avbrutt av demonstranter inne i lokalet­. I torsdagens Dagen kunne vi lese om både ­irske gjesten Mike Davidson og den norske psykiateren­ Øyvin Hasting som deltok på seminaret. ­

Samlingen hadde overskriften «Seksualitet, identitet og ­forandring». Dermed berørte det den kanskje ­aller mest betente debatten i det norske samfunnet ­akkurat nå. Det har i etterkant også blitt kjent at pedagogikk­professor Tone Sævi og førsteamanuensis Henrik Berg sier opp sine stillinger ved NLA Høgskolen i protest mot at arrangørene fikk benytte høgskolens lokaler. Slikt er ikke hverdagskost.

Om kort tid lanserer VGTV en serie om såkalt konverteringsterapi. Tidligere denne uken var VG-journalist Morten Hegseth gjest i podkasten til generalsekretær Øyvind Åsland og informasjons­leder Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband.

Arbeiderpartiet har foreslått å forby såkalt konverteringsterapi for homofile. Selve begrepet er ukjent for de fleste kristne miljø i landet. Blant ­andre har organisasjonen Til Helhet understreket at de ikke tilbyr slik terapi. Det betyr imidlertid ikke at det ikke kan finnes aktører som tilbyr dette.

Mer ­grunnleggende er likevel spørsmålet om det går an å endre sin seksuelle orientering, og om det er bra eller akseptabelt at noen bidrar til en slik ­endring. Det er intensiteten i den debatten som fikk et ­konkret uttrykk da demonstranter avbrøt ­seminaret på NLA Høgskolen tirsdag kveld.

Mike Davidson har ifølge ham selv endret sin orientering fra homofil til heterofil. «Jeg er ikke her for å vise mangel på respekt på homofile eller forandre homofile eller transpersoner. Jeg er bare her fordi noen ønsker en endring. De vil jeg hjelpe», sa han. Dette budskapet ligner det Espen Ottosen har formidlet helt siden han skrev boken «Mine homofile venner» i 2009.

Seminaret har blant annet blitt kritisert for å formidle hatefulle holdninger. Det er ikke opplagt hva som er hatefullt med å ville hjelpe mennesker­ som åpent sier at de ønsker hjelp. Og det er ­vanskelig å bestride at det finnes mennesker som har endret sin seksuelle orientering.

Fra et tradisjonelt kristent ståsted kan man bli bekymret av at budskapet på dette seminaret blitt møtt med såpass sterke reaksjoner. Og det er symptom­atisk når de besøkende fra Rød Ungdom kom, sa det de ville si og så gikk – uten å ville høre på det som faktisk ble formidlet.

Men det er ikke nødvendigvis bare negativt at et slikt seminar blir møtt med sterke reaksjoner. Alternativet kunne godt ha vært at det samlet en håndfull mennesker og ellers ble møtt med likegyldighet.

Debatter er som regel bedre når de får foregå i nøkterne former og med argumenter heller enn med karakteristikker. Likevel er det også nyttig når åpenbar motstand fører til at både arrangører og sympatisører må skjerpe sine argumenter i møte med meningsmotstandere.

Den grunnleggende tematikken om kjønn, identitet og seksualitet kommer ikke til å forsvinne. Og det er ingen grunn til å tro at uenigheten blir ryddet bort. Forsøkene på å kneble debatten må ikke få vinne frem. I stedet trengs det kristne som med både frimodighet og varme kan formidle et ­annet budskap.