KrFU til kamp mot trosfriheten?

Landsmøtet må avvise forslag fra landsstyret om innstramming for friskoler, mener Dagen.

Et stort mindretall i KrFUs landsstyre foreslår å rokke ved et helt avgjørende premiss for de kristne friskolenes mulighet til å drive i tråd med egen overbevisning. Ved en feiltakelse sto det i gårsdagens avis at forslaget hadde flertall, men det er ille nok at synet har betydelig fotfeste i KrFUs sentrale organer.

I KrFUs gjeldende utdanningsmanifest heter det at «friskolene må fortsatt sikres retten til å ansette personale som står inne for den enkelte skolens egenart». Det er forbilledlig klart. Nå vil mindretallet i landsstyret heller si at «friskolene ikke skal kunne diskriminere søkere ved utlysing av stillinger». Det forvirrende uklart.

En av intensjonene med friskoleloven er å sikre livsrom for skoler som bygger på livssyn. Foreldre som ønsker å sende barna sine til slike skoler, skal ha en realistisk mulighet til dette.

Derfor får skolene tilskudd per elev tilsvarende 85 prosent av prisen på en offentlig skoleplass. Men dermed blir det nødvendig med skolepenger, og foreldre må faktisk ofre noe for å velge et slikt alternativ. Ingen tvinges til å gå der.

Alle som tenker seg om, vil innse at en verdibasert virksomhet ikke bare kan basere seg på hva som står i statutter og andre grunnlagsdokumenter. Skal verdier ha betydning, må man kunne ha rett til å forvente at ansatte identifiserer seg med dem, eller i det minste respekterer dem. Ellers vil formelle formuleringer ha liten verdi.

Derfor er ansettelsesfriheten fundamental. På Humanismens hus må de kunne ansette mennesker som har et humanistisk livssyn. En muslimsk institusjon må kunne gjøre det samme. Og en kristen skole må kunne velge ansatte som deler skolens overbevisning og vil arbeide i samsvar denne.

Vi er vant med at den politiske venstresiden har problemer med friskolene, særlig de kristne. Men heldigvis har det vært mulig å bli enige om brede politiske kompromisser som har sikret disse skolene muligheter til å eksistere. KrFs Kjell Bondevik sto sentralt da Stortinget vedtok privatskoleloven i 1970.

Det har vært endringer og nok av dragkamper underveis, men det er grunn til å glede seg over at vi gjennom snart 50 år har en slik åpning. Med store kulturelle endringer i Norge, noe som ikke minst merkes i skolen, opplever mange at behovet for kristne friskoler er blitt stadig større.

Et av områdene der samfunnet har endret seg mest dramatisk, er i synet på familie, seksualitet og samliv. Med ekteskapsloven som trådte i kraft for ti år siden, er det innført en radikalt ny ideologi. Den innebærer en forståelse av kultur og menneskesyn som bryter med den kristne og bibelsk baserte virkelighetsforståelsen som har formet Norge og resten av Vesten gjennom hundrevis av år.

Det står fast selv om Den norske kirke har valgt å bryte med Bibelen, naturretten og 2000 års kirkehistorie og tilpasse seg denne sekulære ideologien i sin ekteskapsliturgi. Det store flertallet av verdens kirker har imidlertid ikke gjort dette.

Spørsmålet gjelder dypest sett selve trosfriheten. Her er det avgjørende at KrFU makter å tenke prinsipielt. Ellers kan man sette kristne institusjoner på valg mellom å bryte med egen overbevisning eller å legge ned. Det forventer vi ikke fra noen virkelig demokratisk innstilte partier, aller minst kristendemokrater. Landsmøtet må avvise forslaget.