Salige er de som skaper fred
Tildelingen av Nobels fredspris til Etiopias statsminister Abiy Ahmed har stort sett blitt møtt med positive reaksjoner. Men prisen er ikke ukontroversiell.
Ahmed tiltrådte som statsminister så sent som 2. april i fjor, og krigen mellom Etiopia og nabolandet Eritrea har vart i flere tiår. Dermed er det for tidlig å si at freden vil bli varig. Likevel er Ahmeds innsats vel verdt å rose.
Nobelkomiteens mangeårige sekretær Geir Lundestad har fremhevet hvordan flere nobelpriser har blitt brukt til å støtte oppunder pågående fredsprosesser.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Prosjektleder Lemma Desta i flerkulturelt kirkelig nettverk i Norges Kristne Råd hadde rett da han til Dagen lørdag påpekte at «Ingen fredsprisvinner har gjort en jobb ferdig.»
I går var det parlamentsvalg i Polen. Mange har de senere årene uttrykt bekymring for den politiske utviklingen i landet. Den sittende regjeringen blir beskyldt for å svekke det polske demokratiet.
Lech Walesa, som selv fikk Nobels fredspris i 1983, sa til Klassekampen lørdag at «Å gå fra demokrati til diktatur er som å lage fiskesuppe av et akvarium. Det er bare å skru opp temperaturen.»
Utsagnet sier noe om hvor skjørt både fred og demokrati kan være. Vi kan aldri ta noen av delen for gitt. Det vi regner som kjært, må vi ta vare på.
«Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn», sa Mesteren i Bergprekenen. Slik oppmuntret Jesus dem som bidrar til å bygge broer mellom mennesker. Det er ofte lettere å bygge murer.
Der det finnes forskjeller, eller der det finnes en opplevelse av utrygghet, er det alltid mulig å bruke denne utryggheten som grunnlag for fremmedgjøring og fiendskap. Men det finnes en annen vei.
Både i fjor og i år har mange kristne gledet seg over at fredsprisen har blitt tildelt mennesker med en uttalt kristen tilhørighet. Både Denis Mukwege, som i fjor vant prisen sammen med Nadia Murad, og Abiy Ahmed er hver på sin måte representanter for fredsidealet vi finner hos Jesus Kristus.
Deres historier er svært forskjellige. Men det er gledelig at slike personligheter blir løftet frem, som eksempler på at kristen tro kan inspirere gode samfunnsbyggere.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Samtidig er det verdt å huske på at en uttalt kristen tro ikke automatisk gjør mennesker til fredsbyggere. Det finnes nok av eksempler på mennesker med ulik religiøs tilknytning som har skapt fred.
Og det finnes nok av eksempler på mennesker som har kalt seg kristne, men som samtidig har levd etter helt andre idealer enn dem vi finner hos Jesus i Bergprekenen.
Derfor kan årets fredsprisvinner være en inspirasjonskilde både til kristne og til mennesker av annen religiøs tilknytning. Vi har alle et ansvar for å bidra til at demokratiet ikke beveger seg mot diktatur, og for å bidra til at det blir mer, og ikke mindre, fred.
De bidragene leverer vi hver eneste dag, stort sett uten å tenke så nøye over det.
