Digital ufrihet

Det er vanskelig å tenke seg en hverdag uten smarttelefoner, internett og sosiale medier. Det er med dette, som med andre goder og tekniske­ ­nyvinninger. Brukt med fornuft, er det en velsignelse­. Ukritisk bruk, derimot, kan bli en forbannelse.

Forfatteren Victoria Bø har vært i Kina på ­reise sammen med forfatterkollegaer fra flere land. I kronikker i VG og Dagen skriver hun om hvordan reisen gav henne nye perspektiver på ting hun her hjemme tar som en selvfølge, slik som frihet til å tro, ytre seg og gå der en vil. Og nordmenns bruk av smarttelefoner og sosiale medier.

Det var nettopp kinesernes manglende frihet som gjorde at Bø lot sin egen smarttelefon ligge igjen hjemme da hun satte seg på flyet til «Midtens rike». Frykten for overvåkning og vissheten om at mange digitale plattformer er forbudt, gjorde at hun kun tok med en analog, gammeldags Nokia.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

En telefon som kunne brukes til å ringe og sende enkle tekstmeldinger med, men som ikke ga henne tilgang til e-post, Facebook, Instagram eller andre sosiale medier.

Én ting var at hun ble overveldet av adferden til turistene som hadde karret seg opp de 1500 trappe­trinnene til en fjelltopp i Mandsjuria med utsikt til Den himmelske sjøen og Nord-Korea. Selfie-­feberen herjet i folkemengden på fjellets topp. ­Utsikten ble betraktet gjennom linsa.

«Mange sto med ryggen mot utsikten, så bare konturen av naturen i smarttelefonen», skriver hun. Slik har smarttelefonene forandret måten vi opplever på. Vi er mindre til stede her og nå, fordi vi er travelt opptatt av å dokumentere og forevige. Men den slags skjer ikke bare i Kina. Det skjer over hele kloden.

Noe annet var den overraskende friheten ­forfatteren opplevde, da hun for å tilpasse seg ­kinesernes ufrie samfunn, la igjen sin egen smarttelefon hjemme.

Hun ble mindre stresset, fordi hun ikke måtte svare på meldinger og e-poster hele tiden og heller ikke hadde sosiale medier å følge med på.

Hun fikk bedre konsentrasjon. «Som forfatter er jeg avhengig av å ha et godt fokus for å skrive. Uten nettsurfing fant jeg det gode fokuset», skriver hun i VG.

Hun fikk bedre samtaler med folk. «... den rare vanen vi har fått med at det er ok å plutselig scrolle litt midt i en samtale. Den vanen forsvant.» Hun fikk bedre tid, og hun sov bedre om natta, fordi hun slapp tankekjøret som av og til kan oppstå når man surfer på nett før sengetid.

Det er vanskelig å tenke seg en hverdag uten smarttelefoner, internett og sosiale medier. Det er med dette, som med andre goder og tekniske­ ­nyvinninger. Brukt med fornuft, er det en velsignelse­. Ukritisk bruk, derimot, kan bli en forbannelse. Da kan det som skulle være en berikelse, forringe tilværelsen. Desto større grunn er det til å ta et skritt til siden og reflektere over egen adferd.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Victoria Bøs betraktninger lærer oss at ufrihet­ kan være så mangt. I Kina handler det blant ­annet om at turistene ikke får bevege seg ut av den ­oppmerkede stien. Og om overvåkning og ­mangel på ytrings- og trosfrihet.

Her hjemme finnes en form for ufrihet som er verre å få øye på, fordi den er selvpåført. Men ufri er vi like visst, når vi lar smarttelefonene forstyrre konsentrasjonen, stjele tiden, distansere oss fra opplevelsene og invadere relasjonene.