Det som sjokkerer oss

I en kultur- og underholdningsindustri som blir stadig mer preget av grenseløshet og gudløshet, er det utfordrende å orientere seg som kristen, skriver Dagen på lederplass.

Den nye NRK-serien Exit har skapt debatt. Det skyldes først og fremst fremstillingen av et finansmiljø i Oslo der levestandarden er like høy som den etiske standarden er lav. Men den representerer også nok en grenseforskyvning for hva som kan vises av en allmennkringkaster, blant annet av nakenhet.

Den teknologiske utviklingen innebærer at vi velge stadig mer hva vi vil la oss underholde av. Men det blir også stadig vanskeligere å verge både oss selv og barna våre mot inntrykk vi egentlig ikke ønsker. Trykket fra en vulgarisering og forflatning av kulturen er sterkt og økende.

Det kan innvendes at kulturen har vært brutal på andre måter tidligere. I hundrevis av år var offentlige henrettelser vanlige, også i vårt land. Mennesker led en pinefull død mens skarer kunne stå og se på.

Selv om vi i dag kan rystes over utagerende vold og seksualitet som blir vist i forskjellige medier, er vi heldigvis forskånet fra slike virkelige scener på gater og torg.

Likevel er det grunn til å bevisstgjøre seg på hva medieutviklingen gjør med oss. En av menneskets mest imponerende sider er evnen til å tilpasse seg. Vi mestrer på merkelig vis å justere oss etter nye situasjoner og betingelser.

Samtidig er denne egenskapen en av menneskets mest skremmende. Det som til å begynne med sjokkerer oss, venner vi oss gradvis til. Til slutt reagerer vi ikke lenger. Det sjokkerende er blitt alminnelig.

«Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet går ut fra det», sa kong Harald i sin seneste nyttårstale. Ordene er hentet fra Salomos ordspråk i Det gamle testamente. Dypest sett er det dette det dreier seg om når vi skal vurdere hva vi slipper inn gjennom øyne og ører, eller gir rom i tankene våre.

I vår kultur er det mange som har tatt et oppgjør med en streng og avvisende holdning til underholdning og kunstneriske opplevelser. Man mener denne var livsfiendtlig og innsnevrende.

Et stykke på vei er et slikt oppgjør sunt. I misforstått fromhet kan vi komme til å avvise Guds gode gaver til oss i skaperverket og i andre menneskers kreative utfoldelse.

Men vi må også være realistiske nok til å passe på det mentale kostholdet vårt, slik vi passer på det fysiske. Det er ikke alt som er sunt å spise, og det er heller ikke alt som er bra å la seg underholde av. «Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det!», skriver apostelen Paulus i Filipperbrevet.

I en kultur- og underholdningsindustri som blir stadig mer preget av grenseløshet og gudløshet, er det utfordrende å orientere seg som kristen. Vi trenger å hjelpe hverandre til en våken og sunt kritisk holdning.

Ellers kan vi umerkelig bli stadig mindre følsomme for det som bryter med Guds gode vilje for oss. Synd og urett blir bagatellisert, til skade for oss selv og våre medmennesker.

Dette innebærer ikke et nei til det som er godt, men tvert imot å hegne om det som er godt, det som er ærbart og verdig. For en kristen er det en kontinuerlig utfordring å avsløre det som bryter ned og ødelegger, men ta imot Guds gode gaver.